Innledning

Siden 1892 har Norsk Jernbaneforbund kjempet for medlemmene, og jobbet politisk for at kollektivtrafikken i Norge skal være en viktig del av det norske transportsystemet.

Norsk Jernbaneforbund skal i perioden aktivt jobbe for en samlet jernbane med et bedret togtilbud, mer gods på bane og at bussen blir viktigere i det grønne skiftet.

Norsk Jernbaneforbund skal gjennom et sterkt og inkluderende felleskap kjempe for medlemmenes rettigheter og arbeidsbetingelser uavhengig av arbeidsgiver og stilling, og at det utarbeides gode omstillingsplaner ved omorganisering og teknologisk utvikling.

Framtiden er kollektiv.

Norsk Jernbaneforbund mener kollektivtrafikken er helt sentral i det grønne skiftet. Økt satsning på kollektivtrafikk er nødvendig, både for å sikre framkommelighet og for å spare miljøet og natur. Det gjelder også utvikling av et bedre tilbud ute i distriktene.

Befolkningen i byområdene øker, og forventes å øke kraftig i årene som kommer. Dette medfører en sterk trafikkvekst, som vil gi transportsystemene store utfordringer. For å møte denne utfordringen, mener Norsk Jernbaneforbund at det må utarbeides en helhetlig nasjonal kollektivtransportstrategi.

Forsinkelser og mangel på forutsigbarhet har vært knyttet til gammel infrastruktur og slitt materiell. Både for gods- og persontrafikken er det kapasiteten i infrastrukturen som legger begrensninger for ytterligere vekst, og dette arbeidet må derfor ha høy prioritet.

Norsk Jernbaneforbund skal jobbe for at et framtidig transportsystem i størst mulig grad er styrt og eid av det offentlige.

En samlet jernbane er mest effektiv.

 

Det er et felles politisk ønske, både i Norge og ellers i Europa, at større deler av persontransporten skal gå på skinner. Hva som genererer vekst i persontrafikken er entydig. Kort sagt tar folk toget når det går raskt, punktlig og når prisnivået er fornuftig. Økonomiske midler over tid, vedlikehold, oppgradering og nyinvesteringer i infrastruktur samt en samlet, overordnet styring er derfor oppskriften for at jernbanen skal bli framtidens transportvinner. Derfor mener Norsk Jernbaneforbund at jernbanen må samles under en felles ledelse, inkludert støttefunksjoner, verksteder, terminaler, utbygging og vedlikehold.

Skal Norge oppfylle sine klimaforpliktelser, må utslippene fra transportsektoren reduseres betydelig. Jernbanetransport er den mest miljøvennlige transportformen, og en sterk satsing på jernbanen vil gi en stor miljøgevinst. Det innebærer også elektrifisering av alle banestrekninger, utbygging av dobbeltspor og å sette jernbanen i stand til å bli et reelt alternativ til fly.

Norsk Jernbaneforbund mener det må legges til rette for bedre togforbindelser mellom hovedstedene, og krever at myndighetene bidrar til å realisere forbedringer i togtilbudet til Stockholm og København. Raske tog på disse strekningene kan tiltrekke seg mye trafikk og bidra med høy klima- og miljønytte.

Et pålitelig og stabilt banenett er en forutsetning for at folk og næringsliv vil bruke toget både i persontransporten og for godstransport. Fornying og vedlikehold er avgjørende for å hindre feil på strømsystemer og signalanlegg, og for å unngå at strekninger stenges på kort varsel.

Jernbanen er ryggraden i Norges kollektivnettverk. En stabil og forutsigbar jernbane vil medføre at stat, fylke og kommuner kan utarbeid en mer helhetlig plan for hele kollektivnettverket, slik at kollektivreiser blir enda mer attraktivt. En slik tilnærming til kollektivnettverket, og tydelige rammebetingelser, vil legge bedre til rette for sømløse reiser.

Mer gods på bane.

Norsk Jernbaneforbund krever at miljøstøtteordningen for gods på bane videreføres, utvides og blir mer forutsigbar. Det å overføre mer gods fra vei til bane er et viktig virkemiddel for reduksjon av klimautslipp og annen forurensing fra biltrafikken, samt øke trafikksikkerheten. Fortsatt benytter hoveddelen av lastebilparken fossilt drivstoff. Selv med en moderne, elektrisk lastebilpark fjernes ikke ulempene med veislitasje, svevestøv, mikroplast fra dekk.

Som ledd i arbeidet med å innfri godsoverføringsmålet trengs det mer kunnskap om teknologiske løsninger som kan effektivisere terminaler og omlasting av gods mellom bil, båt og bane. Her kan det ligge betydelige potensialer, som kan redusere kostnadene for godsoverføring.

Et langt godstog kan erstatte inntil 60 vogntog. Norsk Jernbaneforbund krever en plan for utbygging og forlengelse av kryssingsspor og forbikjøringsspor, strekning for strekning.

Mer samfunnsnyttig eiendomsdrift.

Togets attraktivitet og jernbanens samfunns- og miljønytte avhenger i stor grad av hvordan arealbruken rundt stasjoner og terminaler utvikles. Utbedringer av terminaler og verksteder er nødvendig, samtidig som det er viktig at det legges til rette for en lønnsom og smart drift av disse. Bane Nor Eiendom må gå i dialog med brukerne av bygninger, terminaler, verksteder, utstyr, maskiner og vedlikeholdsbaser, for å optimalisere bruken av jernbanerelatert eiendom.

Vi må sikre at eiendommer på jernbanen gir optimal samfunnsnytte. Jernbanerelatert virksomhet opplever å bli fortrengt av kommersielle hensyn. Norsk Jernbaneforbund krever at Bane Nor Eiendom får endrede rammebetingelser slik at jernbanevirksomheter ikke får unaturlig høye leiepriser, og at Bane Nor Eiendom ikke selger bygninger, areal eller tomter som begrenser jernbanens utviklingsmuligheter.

Moderne og tilpasset togmateriell.

For at markedsandeler skal vinnes for toget, i tråd med transport- og miljøpolitiske mål, vil Norsk Jernbaneforbund peke på behovet for at togoperatørene får tak i togmateriell av tilstrekkelig mengde og kvalitet til rett tid. Samtidig må en sikre de ansattes medvirkning i utformingen av det som er deres arbeidsplass. Dette gjelder både i langsiktige, store anskaffelser basert på strategisk ruteplanarbeid, og i mer fleksible, kortsiktige anskaffelser basert på endringer i etterspørsel og markedsmuligheter.

Vedlikeholdsetterslepet må få høyere prioritet.

Fornying og vedlikehold er avgjørende for at jernbanen skal bli mer attraktiv og konkurransedyktig. Norsk Jernbaneforbund krever at vedlikeholdsetterslep på jernbanen prioriteres i Nasjonal Transportplan (NTP). Forsinkelser og mangel på forutsigbarhet har vært knyttet til gammel infrastruktur og slitt materiell. Både for gods- og persontrafikken er det mangelfull kapasitet i infrastrukturen som legger begrensninger for ytterligere vekst, og dette arbeidet må derfor ha høy prioritet.

Satstingen på sømløse reiser må styrkes.

Planleggingen av sømløse reiser må ta utgangspunkt i kundenes reisebehov. I dag planlegges togtilbudet av staten, og øvrig kollektivtransport blir planlagt fylkeskommunalt eller kommunalt. Dette fører ofte til at kollektivreisen ikke blir optimal. Sømløse reiser skal sikre en bedre samordning av kollektivtransporten, og det kan kun gjøres gjennom å planlegge helhetlig ut fra kundenes behov. Tydelig og god informasjon til de reisende er helt nødvendig. Samtidig må billettsystemene være så enkle at overgang mellom de forskjellige transportmidlene går problemfritt. Entur må få rammebetingelser som tilrettelegger for at reisende får en reell mulighet til sømløse reiser. Derfor må myndighetene stille krav til bedre samhandling mellom kollektivselskapene.

Jernbanens rolle i totalberedskapen må utredes.

Totalberedskapskommisjonen (NOU 2023:17) la fram sin rapport i 2023. I rapporten legges det vekt på at jernbanen er en viktig transportåre i krise og krig. Samfunnssikkerhet, statssikkerhet og beredskap må vektlegges mer i samferdsels- og transportplanleggingen. Et viktig grep for å bidra til dette, er å integrere disse hensynene i Nasjonal transportplan (NTP), slik totalberedskapskommisjonen tar til orde for. NTP må samordnes med langtidsplanen for forsvaret og en ny langtidsplan for sivil beredskap. Å prioritere samfunnssikkerhet, statssikkerhet og beredskap vil også innebære at vedlikehold på jernbanen prioriteres høyt.

Totalberedskapskommisjonen foreslår en overordnet risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyse for transportområdet. Dette er et viktig første steg mot utbedring av sårbarheter, som bidrar til et systematisk og helhetlig bilde på situasjonen, og som bør igangsettes raskt. Et av forholdene forhold en overordnet risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyse bør ta for seg, er hvordan oppsplittingen av jernbanesektoren har påvirket beredskapen og hvordan dette kan møtes.

Vedlikehold av tog.

 Norsk Jernbaneforbund krever at vi har kapasitet og kompetanse til å utføre alle typer togvedlikehold i Norge, herunder tungt vedlikehold. Vi krever at myndighetene legger til rette for at viktig og kritisk vedlikehold av tog ikke flyttes ut av landet.

Norsk Jernbaneforbund skal jobbe for:

  • At jernbanen får en mer sentral rolle i det grønne skiftet.
  • En samlet offentlig eid jernbane under felles ledelse, inkludert å samle og strukturere støttefunksjoner.
  • Å overføre mer gods fra vei til bane.
  • Å bygge, fornye og utbedre godsterminaler og verksteder.
  • At tungt vedlikehold på norske tog utføres i Norge.
  • At vi ikke får unaturlig høye leiepriser på eiendommer ment for jernbaneformål.
  • Forlengelse av og bygging av nye krysningsspor, samt hensettingsspor med tinemuligheter i vinterhalvåret.
  • Moderne og tilpasset togmateriell, og økt kapasitet i persontrafikken.
  • At vedlikeholdsetterslep på jernbanen prioriteres i Nasjonal Transportplan (NTP)
  • Elektrifisering av øvrig jernbanenett.
  • At jernbanens rolle i totalberedskapen utredes.
  • At Entur får tydeligere rammebetingelser, og kan samhandle mellom kollektivselskapene slik at reisende får mulighet til sømløse reiser.

Bussbransjen må styrkes.

 

Norsk Jernbaneforbund skal jobbe for å forbedre bussjåførens hverdag, lønnsbetingelser, rettigheter og medbestemmelse i dagens anbudsregime. Norsk Jernbaneforbund skal bidra til å gjøre sjåføryrket mer attraktivt, jobbe for nyrekruttering av yngre og bedret sikkerhet i bussene.

Et attraktivt yrke.

Bussen er helt avgjørende for å løse framtidens kollektivreiser. Samtidig sliter bussbransjen med rekruttering. Det mangler 1.000 bussjåfører allerede. Framover vil problemet forsterkes hvis det ikke tas grep.

Norsk Jernbaneforbund mener dagens anbudsregime må utredes, og at samarbeidet mellom busselskapene, kollektivselskapene og ansatte må styrkes. I dag opplever bussjåførene og tillitsvalgte å bli kasteballer mellom ulike selskaper, anbudstilbydere og politikerne.

Bussjåføren må sikres innflytelse og reell medbestemmelse under utarbeidelse av anbud, oppsett av turnuser, ruteoppsett, samt innkjøp av nye busser.

En sikker arbeidshverdag.

Anbudsregimet har ført til at busselskapene velger billigste løsning. Det har ført til at dagens busser ikke oppfyller samme krav til sikkerhet som for eksempel en lastebil. En bussjåfør har i praksis ingen sikring ved en ulykke, og bussjåfører dør eller blir alvorlig kvestet i svært lave hastigheter.

Myndighetene har innført krav om sikkerhetsbjelke i nye busser, men dette er langt fra nok. Norsk Jernbaneforbund krever at myndighetene griper inn, og at sikkerheten til bussjåføren heves til samme nivå som i en lastebil, uavhengig av EØS-regelverk. Videre at det må defineres krav til sikkerhet, medbestemmelse og samarbeid inn i anbudene.

Fagbrevet må styrkes.

For å gjøre yrket mer attraktivt for både nye og nåværende bussjåfører krever Norsk Jernbaneforbund at det innføres støtteordninger og legges til rette for at flere får mulighet til å ta fagbrev. Samtidig må innholdet i fagbrevet styrkes med blant annet skadestedsledelse, evakuering, førstehjelp og risikovurdering.

Videregående skoler og arbeidsgiverne må jobbe mer aktivt for å rekruttere, og gjøre yrket mer attraktivt, slik at unge velger å bli bussjåfør i stedet for lastebilsjåfør. Det må jobbes for å redusere kostnadene til å ta sertifikat på buss. Arbeidshverdagen må legges opp slik at unge sjåfører kan kombinere bussyrket med familie.

Deltid skal være frivillig.

I forbindelse med nye anbud og endringer av etablerte ruter har sjåfører opplevd å få stillinger redusert. 1 av 4 av bussjåførene i distriktene er redde for å få redusert stillingen sin, og ufrivillige stillingsreduksjoner beskrives som økonomisk og psykisk belastende. Norsk Jernbaneforbund krever at anbudene utformes på en måte som legger opp til muligheter for faste hele stillinger. Dette gjelder særlig i distriktene.

Norsk Jernbaneforbund skal jobbe for:

  • At sikkerheten til bussjåføren heves til samme nivå som i en lastebil, og at det blir en del av EØS-regelverket.
  • Å legge til rette for at flere får mulighet til å ta fagbrev, inkludert funksjonærer.
  • Å styrke innholdet i fagbrevet med blant annet skadestedsledelse, evakuering, førstehjelp og risikovurdering.
  • At rekrutteringen av unge bussjåfører styrkes.
  • At tillitsvalgte sikres medbestemmelse i utforming ved innkjøp av busser.
  • Å definere krav til sikkerhet, medbestemmelse og samarbeid inn i anbudene. Både med kollektivselskapene, fylkene og busselskapene.
  • Å styrke funksjonæravtalen, bussbransjeavtalen og medlemmenes lønns- og arbeidsbetingelser.
  • Å gjøre turnuser i bussbransjen mer attraktive.
  • Å styrke samarbeidet innad i LO med forbund som organiserer bussjåfører.

Tariffpolitikk.

Norsk Jernbaneforbund har som mål å opprette tariffavtaler og overenskomster innenfor alle områder der vi har medlemmer. Alle lønnsendringer skal avtales mellom partene.

Norsk Jernbaneforbunds lønnspolitikk skal sikre alle medlemmer en rettferdig og anstendig lønn, uansett yrke, fag eller stilling. Fagkompetanse skal verdsettes. Lønnsfastsettelsen i bedriftene skal baseres på kollektive avtaler.

Norsk Jernbaneforbund skal gjennom sin lønnspolitikk bidra til at det etableres bransjeavtaler og bransjeoverbyggende avtaler.

Norsk Jernbaneforbund skal jobbe for å styrke Bussbransjeavtalen

Pensjoner og forsikringer.

Levealdersjusteringen av folketrygden gjør det nødvendig å jobbe lenger for å opprettholde en god pensjon. Mange kan ikke stå lenger i jobb, grunnet helse eller mangel på jobb. Supplerende pensjonsordninger må styrkes.

Norsk Jernbaneforbund har som målsetning at tjenestepensjon, folketrygd og AFP-ordninger skal utgjøre 2/3 av lønn.

AFP-ordningene i statlig og privat sektor må samordnes.

Norsk Jernbaneforbund skal arbeide for at arbeidsgiver skal betale premien for tjenestepensjonsordningene. Ordningene skal tariffestes.

Norsk Jernbaneforbund vil arbeide for å inngå avtaler om lisensforsikring (loss of license) for tilsatte i yrker med sikkerhetstjeneste.

Norsk Jernbaneforbund skal jobbe for å sikre medlemmene Norges beste bank- og forsikringsordninger gjennom JBF og LO Favør.

Fagopplæring, kompetanseheving og etterutdanning

Det er nødvendig at vi omstiller oss i takt med nye behov og krav i arbeidslivet. Vi må sikre at ansatte får muligheten til å opparbeide seg nødvendig kompetanse i møte med et mer digitalisert og automatisert arbeidsliv.

Ansatte som berøres av innføring av ERTMS skal sikres omskolering, etter- og videreutdanning og gode omstillingsavtaler.

Et viktig ledd for å skape faste, varige arbeidsplasser er å satse på kompetanse og inkludering. Muligheten til etter- og videreutdanning må styrkes og forankres i avtaleverket.

Fagopplæringen og praktikantordninger må styrkes. Norsk Jernbaneforbund skal jobbe for å øke antall lærlinger i samarbeid med virksomhetene. Dette gjelder også tilrettelegging for at ansatte som ikke har fagbrev, og ønsker videreutdanning for å kunne ta relevant fagbrev.

Staten, fylkene og kommunene må stille krav om flest mulig lærlingplasser, også i vilkårene for offentlige anbud.

Statusen på yrkesfagene må økes. Buss- og jernbanesektoren må synliggjøres som en framtidsrettet sektor å arbeide i.

Norsk Jernbaneskole skal ha ansvar for all jernbanefaglig sikkerhetsopplæring.

Ansattes rettigheter, medbestemmelse og bedriftsdemokrati.

Likhet og høy grad av tillit er en forutsetning for et velfungerende samfunn. Den norske arbeidslivsmodellen har lagt grunnlag for et sterkt og likestilt arbeidsliv. Norsk Jernbaneforbund skal kjempe for å trygge opparbeidede rettigheter, kollektive ordninger, tariffavtaler, pensjoner og for å bevare Den norske modellen. For å sikre innflytelse, styrke og slagkraft er Norsk Jernbaneforbund tilknyttet LO, med en million medlemmer i ryggen. Norsk Jernbaneforbund er medlem i Jernbanealliansen, Godsalliansen og aktive i LO sin Samferdselspolitiske avdeling.

Skolering og kunnskap er viktig for å kunne øve innflytelse i virksomheten. I bedriftenes styrer, og gjennom forhandlinger og drøftinger, vil det være avgjørende at våre tillitsvalgte innehar de nødvendige kunnskaper. Dette vil bidra til gjensidig respekt og forståelse mellom partene, som igjen vil gi våre medlemmer en bedre arbeidsplass. Norsk Jernbaneforbund skal støtte, drive opplæring og bedre arbeidsvilkårene for medlemmer med tillitsverv.

Norsk Jernbaneforbund vil arbeide for å beholde og etablere bestemmelser om fribillettordninger/personalbilletter nasjonalt og internasjonalt. Ordningene skal primært tariffestes eller nedfelles i særavtaler. Norsk Jernbaneforbund vil kreve videreføring av ordningen der persontogselskaper inngår en utvekslingsavtale om personalbilletter for de ansatte i selskapene. Norsk Jernbaneforbund skal jobbe for at beskatning av fribilletter skal fjernes. Der hvor personalbillett bortfaller som følge av virksomhetsoverdragelse skal den enkelte kompenseres.

Norsk Jernbaneforbund vil kreve at det inngås omstillingsavtaler i virksomheter som gjennomfører omstillinger og nedbemanninger. Forbundet skal bidra til trygghet for de som rammes, gjennom gode avtaler, juridisk bistand og personlig oppfølging.

Norsk Jernbaneforbund skal arbeide for at medlemmene har et trygt og godt arbeidsmiljø, og at de har et arbeidsmiljø som oppfyller de til enhver tid gjeldende krav, både lovmessig og i forhold til utviklingen i samfunnet ellers.

Norsk Jernbaneforbund vil arbeide for å bekjempe rasisme, fremmedhat og diskriminering. på grunnlag av kjønn, opphav, livssyn, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne og alder. Forbundet skal arbeide for økt forståelse for et flerkulturelt fellesskap, samt å bedre situasjonen for minoriteter på arbeidsplassen og i fagbevegelsen. Norsk Jernbaneforbund fremme likestilling og ikke-diskriminering av LHBTIQ+-personer i samfunns- og arbeidslivet.

Internasjonalt arbeid

Norsk Jernbaneforbund skal engasjere seg i internasjonalt solidaritetsarbeid, enten det dreier seg om støtte til demokratibygging, humanitære prosjekter eller ansattes rettigheter. Internasjonaliseringen og utviklingen av informasjonssamfunnet stiller fagbevegelsen overfor store utfordringer over hele verden. For å møte utfordringene er det nødvendig å styrke det internasjonale samarbeidet, blant annet gjennom inngåelse av internasjonale avtaler. Norsk Jernbaneforbund har gjennom historien hatt et internasjonalt engasjement gjennom ulike hjelpeorganisasjoner som Norsk Folkehjelp og Redd Barna.

Stadig flere avtaler og lover som angår norsk arbeidsliv utformes og vedtas av EU. Norsk Jernbaneforbund søker innflytelse og påvirkning gjennom internasjonalt samarbeid. Norsk Jernbaneforbund deltar aktivt i jernbane- og veitransportseksjonen i Nordisk transportføderasjon (NTF), Europeisk transportføderasjon (ETF) og Internasjonal transportføderasjon (ITF) for å styrke ansattes rettigheter, motvirke sosial dumping, fremme offentlig eierskap og kollektivtrafikkens bidrag i det grønne skiftet.