Hvis godstrafikk ikke lenger fraktes på jernbanen kan norske veier bli belastet med flere hundre ekstra lastebiler hver eneste dag. I tillegg kan norske klimagassutslipp øke med 180 000 tonn årlig. Det viser en ny rapport utarbeidet for Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Jernbaneforbund.
– Hvis godset som i dag fraktes på jernbanen må overføres til lastebiler og vogntog vil det få enorme konsekvenser. Det vil gå ut over trafikkavvikling, lokalsamfunn, næringsliv, klima men ikke minst beredskap, sier Odd Erik Stende, viseadministrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.
I løpet av 2024 var det kun ti hele uker med normal drift på jernbanenettet, og de stadige bruddene i infrastrukturen gjør at mange godsselskaper nå er i en kritisk situasjon. Derfor har Spekter og Norsk Jernbaneforbund i fellesskap bestilt en rapport fra Oslo Economics som ser nærmere på tilstanden for godstrafikken på norsk jernbane.
– Rapporten viser hvilken viktig rolle jernbanen spiller for varetransporten i Norge. Nå må regjeringen sørge for bedre kompensasjonsordninger og mer forutsigbarhet for godsnæringen, sier Torfinn Håverstad, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund.
Stor trafikkøkning på viktige ferdselsårer
Dersom godstrafikken på jernbanen kollapser vil det få konsekvenser for særlig tre viktige ferdselsårer, viser rapporten:
- På strekningen Oslo-Bergen tilsvarer dagens godstrafikk på jernbane 263 lastebiler pr døgn. Rapporten anslår at denne trafikken vil trafikkere veiene over Hardangervidda og Hemsedalsfjellet, i tillegg til E16.
- På strekningen Oslo-Trondheim tilsvarer dagens godstrafikk på jernbane 316 lastebiler pr døgn. Rapporten anslår at denne trafikken vil trafikkere riksvei 3 gjennom Østerdalen og andre mindre veier.
- På strekningen Oslo-Stavanger tilsvarer dagens godstrafikk på jernbane 193 lastebiler pr døgn. Rapporten anslår at dette vil føre til økt trafikk på E18, E39 og E134 mellom de to byene.
En avvikling av godstrafikk på jernbane vil også få nasjonale konsekvenser:
- Opptil 180 000 tonn økte CO2-utslipp pr år
- Mer enn 500 millioner kroner i økte transport- og logistikkostnader for næringslivet årlig
- Svekket nasjonal beredskap, ved at Norge mister viktig transportkapasitet for både sivile og militære behov
- Nær 200 millioner kr i økte kostnader knyttet til kø, trengsel, ulykker og lokal luftforurensning årlig
Manglende kompensasjon svekker næringen
Dovrebanen var tidligere i år stengt i over to måneder, og det kommer på toppen av flere eksempler på brudd i infrastrukturen det siste halvåret
Bergensbanen var stengt i fem dager i januar, Nordlandsbanen har til sammen vært stengt i nesten åtte uker, og Alnabruterminalen var stengt i et helt driftsdøgn tidlig på nyåret.
– Dette fører til store ekstrautgifter for en allerede presset bransje. Samtidig svekker det tilliten hos næringslivet som er avhengig av å få varene sine frem. Til syvende og sist går dette ut over både forbrukerne, godsoperatørene og norske jernbaneansatte, sier Torfinn Håverstad.
Kompensasjonsordningen som er innført i år for innstilte godstog dekker kun en brøkdel av omsetningstapet. Mange innstillinger gir ingen rett til kompensasjon i det hele tatt. Når det først gis kompensasjon fra staten, er den satt til 3 013 kroner per innstilling, selv om godstogselskapene taper flere hundre tusen på innstillingen.
Nå ber Stende og Håverstad om rask avklaring og bedre ordninger fra våre folkevalgte.
– Vi trenger en tydelig politisk vilje til å opprettholde norsk godstransport på jernbanen. Første skritt er å forstå at situasjonen er alvorlig. Neste skritt er å forbedre støtteordningene til selskapene som transporterer gods på bane, sier Stende.
Hva skjer når vi ikke lenger kan transportere gods på bane?
Hvordan havnet vi i denne situasjonen, og hvordan kommer vi oss ut av den? Hør samtalen mellom Odd Erik Stende, viseadministrerende direktør i Spekter, Kine Angelskår Barth, fungerende administrerende direktør i CargoNet, og Bianca Fedje, nestleder i NJF. Hør Spekter-podden om gods på bane.