Fanene er reist foran Stortinget Jeg står sammen med over 200 medlemmer i Mantena. Stolte fagarbeidere kledt i gult arbeidstøy, vernesko og med plakatene løftet høyt.
- «Tungt togvedlikehold = jernbaneberedskap»
- «Bevar norske arbeidsplasser»
- «Behold tungt togvedlikehold i Norge»
Her er mange hundre års erfaring samlet. En kunnskap du ikke kan lære på skolen, men på verkstedet av de erfarne. Vi snakker om folka som reparerer togene våre. Motorer. Understell. Bremser. Boggier. Det vi kaller tungt vedlikehold. Alt står i fare. Kunnskapen til våre gulkledte verkstedansatte kan gå tapt. Jeg kjenner på en redsel for at direktørene og politikerne ikke skal verdsette å ha denne kompetansen i eget land.
Ansatte i Mantena er attraktive. De kan faget sitt – til fingerspissene. De er problemløsere. De lager egne deler for å holde gamle tog i drift. De improviserer, de fikser og er kreative. Sånne folk kan vi ikke miste. For hvem skal ellers reparere togene i en krig eller krise. Når boggien på et godstog fullt av militært materiell ryker, må vi ha kunnskapen her hjemme.
Vi kan ikke drive samfunnssikkerhet og beredskap ved å la ansatte i andre land fikse jobben. I dag er vi i ferd med å miste hele grunnmuren i jernbanen vår. Det finnes direktører som vil sende togdeler til Ungarn på lastebil for vedlikehold, samtidig som vi har komponentverksted på Grorud. Det er jo klimamessig fallitt å tenke sånn.
Dessverre handler ikke Jernbanen i dag om hverken klima eller samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det handler ikke om hva som er smart, men om å få ting gjort billigst mulig. Den tankegangen skremmer meg.
Jeg føler på stor respekt for verkstedansatte på jernbanen. Verdsetter hvor viktig de er for landet. Det samme bør også resten av Norge. Alt kan ikke kun være butikk. Tungt vedlikehold handler ikke først og fremst om penger. Det handler om noe langt mer alvorlig: Om Norge fortsatt skal ha kontroll på egen jernbane. Alternativet kan bli alt for kostbart.
Torfinn Håverstad, forbundsleder