Fredsprosessen og urbefolkning

Luis Fernando Arias smiler stort i møtet med NJFs forbundsleder Jane Sætre. Han ler og sier at lederne må klemme, og kort etter omfavner de hverandre i en varm hilsen midt I Colombias hovedflyplass El Dorado.

Luis Fernando har invitert den norske delegasjonen fra NJF og Norsk folkehjelp til den lille amazonasbyen Puerto Narino for å møte medlemmer i organisasjonen ONIC som han er leder for. ONIC er en paraplyorganisasjon for 40 urfolksorganisasjoner fra hele Colombia.

NJF har opprettett en innsamlingsaksjon til miner og utvikling i Colombia. Du kan følge og støtte aksjonen her: http://minaksjon.folkehjelp.no/norsk-folkehjelp/3-3212

TEKST OG FOTO: ANITA LIE

 

Luis Fernando var 33 år da han ble valgt som leder for ONIC i 2012. Han kommer fra Sierra Nevada De Santa Marta og tilhører Kankuamo – folket. En urfolksgruppe på ca. 15000 personer som har blitt hardt rammet av volden i Colombia.

Luis Fernando ser på fredsprosessen som avgjørende for urfolks sikkerhet. Nyheten om brudd i fredsforhandlinger mellom myndighetene og ELN har akkurat kommet og Luis Fernando er bekymret for ringvirkningene av bruddet. Om ELN fortsetter sin geriljavirksomhet vil de bygge opp organisasjonen sier han. Dette gjør de ved å øke territoriene sine og å rekruttere urfolk til å kjempe med dem.

Urfolk blir fanga mellom barken og veden, ELN truer med våpen og vold, og myndighetene presser dem til å dele informasjon om ELN. Resultatet er at mange må rømme og blir flyktninger i sitt eget land. Det er ikke klart hvor mange interne flyktninger man har i Colombia, men tallene ligger mellom 3.2 og 4.9 millioner mennesker. Norske Leger uten grenser betegner Colombias interne flyktningsituasjon som en av verdens glemte kriser[1].

Også ledere for urfolksorganisasjoner blir truet av ELN og myndigheter om de ikke samarbeider. Luis Fernando er en av de mange organisasjonslederne i landet som må ha med seg væpna vakt over alt pga direkte drapstrusler.

ELN har historisk sett hatt nærhet til urbefolkningene i Arakua, Narino, Choco og Katadombo, men med oppløsningen av Farc utvider de til tidligere Farc kontrollerte områder og får en stadig større geografisk dekning.

Luis Fernando skisserer to utfall for Colombia og de er avhengige av resultatet av presidentvalget 24 mai.

 

Hvis høyresiden vinner er Luis Fernando redd det betyr reformering av fredsavtalen og slutten på fredsprosesen, og at de tidligere Farc lederne vil bli drept eller utlevert til USA.

Hvis venstresiden med en «pro fred» politikk vinner fortsetter fredsavtalen og myndighetenes samarbeid med Farc og ELN vil fortsette.

For urfolk har fredsavtalen svært stor betydning. Interne flyktninger vil få land, og det blir formelle kriterier for rett til land. Det foreligger i dag 800 godkjente territorier og 553 territorier venter på godkjenning. Med retten til land kommer og mulighetene til utvikling. Skoler og veier vil bli bygget. Det vil bli lagt inn strøm og vannsystemer, noe som igjen fører til økt matsikkerhet og utvikling av matprogram og boligbygging i distriktene. Luis Fernando fremhever at det er ikke skolen i seg selv som er målet med arbeidet med urfolks rettigheter, men å bygge ledere som kan forsvare folkets rettigheter. Samfunnene må delta i avgjørelser og utvikling og utvikle selvstyre.

Organisasjoner og grupper i Colombia:
– PCN (Proceso Communidades Negras) representerer Afrocolombianere
– Congreso de los Pueblos, paraplyorganisasjon for 400 organisasjoner i Colombia
– ANZORC (Asociación Nacional de Zonas de Reserva Campesinas), representerer bønder
– CNA (Cordinador Nacional Agrarian), representerer bønder
– ONIC (Organización Nacional Indigena de Colombia) paraplyorganisasjon for 40 urfolksorganisasjoner
– ELN: Den nasjonale frigjøringshæren
– Paramilitære: Sivile leiesoldater som ivaretar elitens økonomiske interesser, disse er opplært, trent og organisert på militert vis.
– FARC: Geriljagruppe starta av kommunistiske bønder i 1966

 

 

[1]https://www.unric.org/en/colombia/27002-a-refugee-in-their-own-country-the-fate-of-the-colombian-idps-