En streik for å sikre ansattes lønn og rettigheter.

– Vi kan ikke akseptere at bussjåførene taper kjøpekraft. Det er ingen forhold som kan forsvare en slik utvikling, sier Jane Brekkhus Sæthre, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund.

 Jane Brekkhus Sæthre, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund

– Vi tar ansvar. Vi sitter i bussen til alle døgnets tider. Vi holder samfunnshjula i gang. Vi sørger for at folk kommer seg på jobb. At unge kommer seg på skole. Summen av kravene til arbeidsgiverne vil gjøre hverdagen til bussjåfører betydelig forverret. Alt skal være minimumsordninger. Dette må stoppes en gang for alle. Derfor er vi i streik, sier Jane Brekkhus Sæthre, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund. 

Vi er enig med arbeidsgiverne om at etterslepet vokser år for år, men NHO og Spekter viser ingen vilje til å forholde seg til inngåtte avtaler om lønnsutvikling for bussjåførene.

Sjåførene jobber i et umulig anbudsregime.

Denne meklingen er bekreftelsen på at bussbransjen har havnet i en ond sirkel.

– Anbudsregimet i bussbransjen gjør at arbeidstiden presses, lønna holdes nede og fører til uverdige arbeidstidsordninger. Presset på sjåførene går på sikkerheten løs, sier Jane Brekkhus Sæthre.

Manglende vilje hos arbeidsgiverne.

Yrkestrafikkforbundet, Fellesforbundet, Norsk Jernbaneforbund og Fagforbundet er oppgitt over manglende vilje fra arbeidsgiversiden.

– Vi er skuffet over at arbeidsgiver ikke forstår at bussjåførene har blitt hengende etter lønnsmessig. Vi har en enighet fra tidligere om at lønna skal nærme seg industriarbeiderlønn, og så får vi et tilbud som går i feil retning. Det er løftebrudd, uttaler forbundssekretær i Fellesforbundet Dag Einar Sivertsen.

I 2006 inngikk arbeidsgiverne og bussjåførene en avtale på at lønn skulle ligge mer på linje med industriarbeiderlønn. De siste årene er avstanden til industriarbeiderlønnen blitt stadig større.

Dersom konflikten fortsetter kan nesten 12.000 bussjåfører tas ut i streik i hele landet. 

– Vi opplever at arbeidsgiversiden bruker pandemien vi er oppe i som et påskudd. Busselskapene er ikke i noen krise og nesten ingen sjåfører er permittert. Likevel skal sjåførene nok en gang ta til takke med smuler. Det finner vi oss ikke i, slår forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet Jim Klungnes fast.

– Sjåføren er lovpålagt å foreta sikkerhetssjekk av bussen, men dette er det ofte ikke satt av nok tid til. Vi finner oss ikke i at sjåførene skal fortsette å gjøre dette på fritiden, sier forbundsleder i Yrkestrafikkforbundet Jim Klungnes. 

Forbundene krever at det settes av tid til å foreta sikkerhetssjekk av bussen før bussturen starter.

– Vi har ikke presentert urimelige krav. Vi forventer at arbeidsgiver ikke løper fra allerede inngåtte avtaler og må derfor ta ansvaret for situasjonen vi befinner oss i, uttaler forhandlingsleder for Fagforbundet Stein Guldbrandsen.

 

Her er en helt vanlig arbeidsuke i bussbransjen.

Denne arbeidsuken er hverdagen til en bussjåfør. Vi kan ikke akseptere ytterligere forringelse.

Faktiske timer: 56,5. Betalt arbeidstid: 34,05.

Mandag:

Faktiske timer: 11,30. Betalt arbeidstid: 7 timer

05.50 til 08.40 – Opphold i tjenesten – 13.10 til 17.20

Tirsdag:

Faktiske timer: 10,30. Betalt arbeidstid: 6 timer og fem minutter.

06.55 til 08.55 – Opphold i tjenesten – 13.20 til 17.25

Onsdag:

Faktiske timer: 11,30. Betalt arbeidstid: 7 timer

05.50 til 08.40 – Opphold i tjenesten – 13.10 til 17.20

Torsdag:

Faktiske timer: 11,30. Betalt arbeidstid: 7 timer

05.50 til 08.40 – Opphold i tjenesten – 13.10 til 17.20

Fredag:

Faktiske timer 11,30. Betalt arbeidstid 7 timer.

05.50 til 08.40 – Opphold i tjenesten – 13.10 til 17.20

Helgejobbing:

Hver andre til hver fjerde uke.