Norsk Jernbaneforbund ser med økende bekymring på boligsituasjonen for ungdom i Norge, særlig i pressområder og de større byene i Norge.
Prisene i disse områdene er svært høye og fører til at ungdom som er i etableringsfasen risikerer å havne i gjeldsfella når de går inn i markedet for å kjøpe seg egen bolig. For enslige er det nærmest umulig å komme inn i markedet med lønn på gjennomsnittlig industriarbeidernivå.
Samtidig er leiemarkedet brennhett med tilsvarende høye priser som gjør det svært vanskelig som leietaker å spare opp nok kapital som gir grunnlag for låneopptak ved kjøp av bolig.
Det er en menneskerett å ha et trygt og godt sted å bo. Boligmarkedet er i dag først og fremst markedsregulert med få sosiale reguleringer. Kombinert med gunstige skattefordeler har bolig og eiendom blitt et viktig investerings- og spekulasjonsobjekt. Også på mindre plasser kan det være vanskelig å finne bolig. Husbanken og kommunene må sammen ta ansvar for å sikre tilstrekkelig boligbygging også i distriktene.
Norsk Jernbaneforbund ønsker en sterk sosial boligpolitikk og tiltak som kan stoppe boligspekulasjon. Forbundet mener det er viktig at fagbevegelsen arbeider for en langsiktig politikk for opprettelsen av en tredje ikke-kommersiell boligsektor, med boliger utenom de som selges på det ordinære markedet. Dette kan gjøres gjennom å opprette ordninger for ikke-kommersielle boligbyggelag og sørge for at kommuner tar en aktiv rolle i boligmarkedet.
Det offentlige må ta ansvar for at det bygges flere boliger som dekker de reelle boligbehovene. For å få slutt på for høye leiepriser i byene er det behov for å innføre en makspris på husleie, og skape tryggere forhold for de som leier.
Boligene som bygges må være gode og mulige å leve i over lengre tid, også for bevegelseshemmede. Det er derfor viktig å sørge for at flere boliger blir tilgjengelige for alle.
Husbanken må gjenreises som en motor i sosial boligpolitikk og lånerammen må utvides. Det må igjen åpnes for at flere grupper kan få startlån.
Norsk Jernbaneforbund har følgende forslag til endringer i boligpolitikken som fører sentralt og lokalt i Norge i dag.
- Lovregulere ikke-kommersielle boligorganisasjoner – fellesskapsboliger – etter modell av den danske lov om almennboliger.
- Innføre en nasjonal boligplan som tar hensyn til boligbehovet i hele landet, omtaler Husbankens rolle og løser boligutfordringer både i pressområder og distrikt.
- Legge om og øke bostøtten slik at flere med lav inntekt kan bo trygt.
- Bygge opp offentlige tomte- og utbyggingsselskap for å drive fram boligutbygging med en sosial profil, både i statlig og kommunal regi.
- Endre plan- og bygningsloven slik at planmyndigheten kan stille krav om at det skal være en andel rimelige og sosiale boliger i alle nye prosjekter som skal bygges.
- Endre plan- og bygningsloven slik at boliger som er regulert til eie-boliger ikke kan selges til kommersielle utleiere.
- Styrke Husbanken.
- Endre regelverket slik at alle nybygg skal være universelt utformet. Tilskudd til å installere heis i eksisterende bygningsmasse og gjøre boliger universelt utformet må styrkes.
- Etablere «leie til eie»-ordninger som gjør at en person kan leie en bolig av kommunen hvor leieutgiftene fungerer som nedbetaling av lån, slik at det er mulig å opparbeide seg nok egenkapital til å ta over boligen over noen år.
- Åpne for en ordning med delt eierskap slik at flere som kan håndtere et boliglån kan få kjøpe sin egen bolig. Det kan for eksempel gjøres gjennom at Husbanken kjøper 15 prosent av en bolig, sammen med den som skal bo der, for å sikre at den som ikke har nok egenkapital selv får mulighet til å kjøpe seg et hjem. I tillegg vil vi endre startlånsforskriften slik at unge nyetablerere igjen kan få startlån.
- Øke bostøtta. I dag er det færre som får bostøtte enn før. Vi vil at alle som trenger det skal få mulighet til å bo trygt i en god bolig. Da må bostøtta økes, ikke kuttes.
- Etablere en selvfinansierende tilskuddsordning der Husbanken kan gå inn med en eierandel i boliger tilsvarende egenkapitalkravet, som medfinansiering til låntakere som har betalingsevne, men mangler egenkapital. Ved salg tar Husbanken sin andel av tap eller gevinst.
- At starslånsordningen deles i to: Én ordning for vanskeligstilte, som i dag, og én for andre som har betalingsevne, men ikke egenkapital.
- Styrke tilskuddsordningen for bygging av kommunale utleieboliger.
Boliger er i dag blitt et spekulasjonsobjekt. Alle trenger et sted å bo og boutgifter det går an å leve med. Men unge opplever at boligprisene vokser raskere enn de greier å spare opp egenkapital. De som endelig har kommet seg inn på boligmarkedet sitter med langt høyere gjeld enn de ville gjort for bare få år siden. Mange må få hjelp fra foreldrene sine for å komme inn på boligmarkedet, noe som forsterker klasseskillene i boligmarkedet.
Bolig skal være noe man bor i, ikke noe man spekulerer i. Skattepolitikken er viktig for hvordan boligmarkedet fungerer. Det er boligprisgaloppen som påfører folk store utgifter og skaper økonomiske forskjeller. Ved å gjøre noe med dette vil flere kunne eie sitt eget hjem til priser det går an å leve med.
- Flytte skatt fra arbeid til eiendom: Skal flere kunne kjøpe seg bolig kan ikke bolig være ett spekulasjonsobjekt. For å dempe prisene og gjøre det mindre
attraktivt å spekulere må det innføres mer skatt på eiendom. Folk flest vil komme bedre ut fordi skatten på vanlige og lave inntekter reduseres. - Gi kommunene hjemmel til å behandle egne hjem og sekundærboliger ulikt i eiendomsskatten, for å gjøre den mer progressiv og differensiere mellom sekundær-, primærbolig og eieres totale eiendomsmasse. Kommunene må få øke skattesats og skattenivå og fjerne bunnfradraget for sekundærboliger, alt etter hva de selv ønsker og har behov for.
(Boligpolitisk uttalelse fra NJFs landsmøte 2021)