Foto: Ole Palmstrøm, NJF-magasinet

Norge har stor mangel på fagarbeidere, antall læreplasser må økes.

Pandemien har vist at det er stor mangel på fagarbeider på de flest områder i det norske samfunn, innreise restriksjonene Covid 19 har synliggjort hvordan det norsk samfunn har store produksjonsproblemer uten import av faglært arbeidskraft. For å unngå dette må at et langt større antall fagarbeidere utdannes årlig.

Den norske lærlingeordningen har fungert godt i mange år, og er et svært godt eksempel på hvordan skole og arbeidsliv sammen kan utvikle gode fagarbeidere, med nødvendige teoretiske og fagmessige kunnskaper. Kvalitet er sentralt i utdanningen av fagarbeidere og for utvikling av produktiviteten i de enkelte bedrifter og offentlig virksomheter i Norge.

Problemet nå er at det mangler lærerplasser i Norge, anslaget i våren 2021 er ca. 7000 plasser, samtidig som Norge har 28000 godkjente lærebedrifter.

Samtidig satses det lite på utdanningen av fagarbeidere. Videregående skoler prioriterer studiespesialiserende linjer, ikke yrkesfag. Det er billigere å opprette en klasse med studiespesialiserende elever enn en klasse som utdanner kokker, tømrere eller telekommunikasjonsmontører. Rekrutteringen til yrkesfag prioriteres heller ikke nok fra aktørene i grunnskolen.

Samspillet i utdanningen mellom bedrift og skole er viktig i utdanningen av en fagarbeider, fullverdig utdanning må ha et løp i skole og bedrift, et VG3 opplæringsløp i skole, vil utvikle fagarbeidere klasse A og fagarbeidere klasse B. Myndighetene kan sette større krav til bedrifter som gjør arbeid med det offentlige til å ta inn en prosentandel lærlinger. Lærlingetilskuddet kan også brukes som et virkemiddel.

Forslag til tiltak:

Norsk Jernbaneforbund mener det må kraftigere lut til for å skaffe lærlingeplasser og at den økonomiske støtten til å ta inn lærlinger i bedriften og de offentlige virksomhetene, må økes.

Det bør legges et krav på offentlige bedrifter å ha et lærlingeantall som tilsvarer 5% av arbeidsstyrken i en bedrift.

Lærerkreftene i videregående skole må være faglig kvalifiserte i de yrkesfagene de underviser i, tilsvarende minimum fagbrev og teknisk fagskole eller tilsvarende, eller høyere utdanning i faget. I tillegg pedagogisk utdanning.

Kommune og stat må sikre en satsning på yrkesrettet videregående skole som gir et løft for yrkesfaglig utdanning av ungdom i Norge.

(Uttalelse fra NJFs landsmøte 2021)