Forord

Norsk Jernbaneforbund sitt strategidokument skal legge føringer for hvilke arbeidsoppgaver og politiske valg som skal ligge til grunn for forbundets arbeid i den kommende fireårs-perioden.

Den nordiske arbeidslivsmodellen har lagt grunnlag for et sterkt og likestilt arbeidsliv. Modellen utfordres nå av et arbeidsliv i stor endring. Modellen oppsto som en blanding av folkebevegelse og politiske partier med mange medlemmer, men må kjempes for hver dag om den skal beholdes. Når organisasjonsgraden synker og antallet kollektivavtaler som inngås blir færre, så ligger det mer åpent for forringelse av ansattes rettigheter. Til sammen gjør dette at vi må mobilisere for å bevare modellen. 

Spesielt yngre mennesker opplever et press, med færre faste stillinger og uforutsigbar inntekt. Likhet og høy grad av tillit er en forutsetning for et velfungerende samfunn.

I vår sektor ser vi en utvikling som viser et voksende gap mellom lederlønninger og ansattlønninger. Vi er vitne til økende lønnsforskjeller, det gjenspeiles i «lavstatus yrker» og høyere lederlønninger. Antall direktører i statlige selskaper øker, også lønnsnivået. Lønnsutvikling og arbeidsvilkår samsvarer ikke med ansvaret til den ansatte. Den mest effektive måten å sørge for å sikre alle en god lønn, er å bevare høy organisasjonsgrad. Derfor mener vi det er viktig å øke fagforeningsfradraget og å redusere muligheten for innleie i bedriftene.

De kollektive ordningene knyttet til tariffavtaler, arbeidsmiljø og pensjonsavtaler er under press. Fagorganiserte opplever at tidligere opparbeidede rettigheter ikke er trygge. Kampen handler nå også om å slå ring om det bestående.

Nye arbeidsplasser kan etableres ved bruk av ny teknologi og miljøvennlig produksjon. En slik politikk alene gir ingen garanti for nye arbeidsplasser.

Det er nødvendig at vi omstiller oss i takt med nye behov og krav i arbeidslivet. Vi må sikre at ansatte får muligheten til å opparbeide seg nødvendig kompetanse i møte med et mer digitalisert og automatisert arbeidsliv. Muligheten til etter- og videreutdanning må styrkes og tariffestes.

Jernbanerelatert virksomhet er i vekst. Det er bred politisk enighet om å satse på utbygging av jernbanen. Utviklingen er ikke bare positiv, sett fra de ansattes ståsted. Rammebetingelser i den offentlige jernbanestrukturen endres. Store statlige etater og selskaper med totalansvar for leveranser og personale splittes opp i mindre selskaper. Anbudsregimet og konkurranseutsettingen fører til at private aktører får innpass i større og mindre prosjekter. Tidsaksen for hvor lenge du har arbeid, selv i en voksende bransje, blir mer uforutsigbar. 

Oppsplittingen av jernbanen har hatt store konsekvenser for fleksibilitet, og den gjør det mer utfordrende for oss å stå samlet både som fagmiljø og som fagbevegelse. Organisasjonsgraden i Norge er fallende, og vi trenger gode løsninger for å klare å finne felles plattform i et stadig mer fragmentert arbeidsliv der man lett mister kontakten med hverandre i det tverrfaglige miljøet.

Kampen står nå om råderett over egen jernbane, og nasjonal transport- og samferdsel politikk. Norsk Jernbaneforbund har aktivt gått imot implementering av nye direktiver og forordninger i norsk lov som er basert på regelverk utenifra. Det må ikke etableres noe som er irreversibelt, eksempelvis EUs 4. jernbanepakke. De folkevalgte må til enhver tid sikres handlingsrom som er tilpasset behovet til innbyggerne og næringslivet. I dette tilfellet forventer vi at EØS avtalens prinsipper respekteres og at reservasjonsretten i EØS avtalen benyttes.

Økt satsning på kollektivtrafikk er nødvendig, både for å sikre framkommelighet og for å spare miljøet. Det gjelder også utvikling av et bedre tilbud ute i distriktene. 

 

Forbundets kjernevirksomhet

Et fagforbunds kjernevirksomhet vil alltid være å:

  • sikre medlemmenes rettigheter, lønns- og arbeidsvilkår
  • sikre arbeidsplassene gjennom medbestemmelse og bedriftsdemokrati
  • sikre fagopplæring
  • sikre kompetanseheving
  • sikre forutsigbare AFP rettigheter som ivaretar en god førtidspensjon
  • sikre særaldersgrenser                                       
  • sikre samarbeid og solidaritet i hele fagbevegelsen, og også støtte opp om nødvendige arbeidskamper
  • sikre høy organisasjonsgrad som fundament for et godt fungerende arbeidsliv   

 

Arbeidsplassen, de tillitsvalgte og medlemmene

Aktive foreninger og kompetente tillitsvalgte på arbeidsplassen er selve ryggraden i fagbevegelsen. Fagforeningsarbeid konkurrerer med jobb, familie og fritidsinteresser, og flertallet av de tillitsvalgte har en hverdag fjern fra det profesjonelle apparatet i forbundet. En av de mest sentrale oppgavene for forbundet er derfor å støtte opp om lokale tillitsvalgte, slik at de kan utøve sine verv på best mulig måte.

Tillitsvalgte og medlemmene opplever det som viktig og inspirerende å få besøk fra flere nivåer og yrkesgrupper i forbundet. Dette bidrar til engasjement og styrker felleskapet. Det må jobbes med møteplasser hvor flere yrkesgrupper kan samarbeide både sentralt og lokalt.

Jernbaneforbundets medlemmer har tradisjonelt vært tilknyttet arbeidsplasser hvor arbeidstakerne jobber i samme bedrift i hele sin yrkesaktive karriere, dette er i endring.

Det er fortsatt høy gjennomsnittsalder i enkelte grupper. Vi skal også satse på unge arbeidstakere. Norsk Jernbaneforbund har vedtatt sin ungdomssatsing i lys av dette. Målet er å engasjere de yngre til å stå på for egen arbeidsplass, og å stille til verv i organisasjonen. NJF Ung er etablert for å øke aktiviteten. Organisasjonsleddene må sørge for at yngre medlemmer får oppgaver og verv.

Mange fagforeninger og klubber har få deltakere på medlemsmøter. For å nå ut til flere bør tillitsvalgte være mer tilgjengelige på selve arbeidsplassen, være oppsøkende og snakke med folk. En av flere utfordringer er at et stort antall jobber skift og turnus, og at møter og samlinger ofte avholdes på tidspunkter der mange er på arbeid.

I tider hvor vi opplever en regjering som jobber for å bygge ned arbeidstakernes rettigheter, er det viktig med bevisstgjøring og engasjement.

 

Faglig skolering

Bevisst skolering og vedlikehold av kunnskap er det viktigste virkemiddel et fagforbund har i arbeidet for å ivareta medlemmenes rettigheter i videste forstand. Dette gjelder alle ledd i organisasjonen. Norsk Jernbaneforbund vil derfor aktivt gå ut og tilby sine medlemmer grunnleggende skolering i gjeldende regelverk og avtaler. Forbundet vil, i samarbeid med alle sine organisasjonsledd, være en pådriver for at tillitsvalgte til enhver tid skal ha den nødvendige kompetanse for å møte de utfordringer forbundet står overfor.

 

Allianser

Det vil være nødvendig å være åpne for nye allianser for å øke styrken og slagkraften, og for å utnytte både menneskelige og økonomiske ressurser. Forbundet er medlem i Jernbanealliansen, Godsalliansen og aktive i LO sin Samferdselspolitiske avdeling.

 

Arbeidskamp, solidaritet med andre forbund

Forbundet har valgt å fortsette som et profesjonsforbund innenfor jernbanedrift og kollektivtrafikk. Vi er relativt små i LO sammenheng, men store og innflytelsesrike i våre bransjer. Vi merker oss at LO forbund står last og brast ved vår side når vi kjemper våre politiske kamper. Det er derfor viktig å minne hverandre om at solidaritet og støtte ikke er noe man ber om, men gjør seg fortjent til. Forbundet bør i større grad vise sin solidaritet og støtte opp om andre forbund sine kamper gjennom aktiv handling, deltakelse og støtte framover.

 

Politisk arbeid

Det er et mål for Norsk Jernbaneforbund at dagens høyredominerte politikk slås tilbake, og at vi gjennom det fagligpolitiske arbeidet både sentralt og lokalt støtter opp om de politiske partier som jobber for å bevare velferdssamfunnet vårt. Vi nevner kutt i velferdsytelser som bl.a. arbeidsavklaringspenger, svekkede muligheter for inkludering i arbeidslivet, angrep på pensjonsrettigheter, og den kollektive lønnsdannelsen.

Samferdselssektoren står overfor store utfordringer, og vi skal være pådrivere overfor hvilken rolle jernbanen og kollektivtrafikken skal ha i et framtidig transportsystem.

Forskning viser at de land som bruker mest penger på jernbanen, er de som lykkes. Norge investerer gjennomsnittlig mindre penger sammenlignet med hva andre land i Europa investerer. NJF mener derfor at det må satses betydelige ressurser på jernbanen og kollektive transportløsninger, for å sikre en fortsatt vekst i person- og godsmarkedet.

Vi mener at jernbanesektoren skal eies og driftes av Staten som en del av et allment tilbud til befolkning og næringsliv. Vi ønsker en bedre samordning mellom de som bevilger penger, bygger jernbane og kjører togene. Erfaringer fra internasjonal jernbane viser at en samlet, nasjonal styring av jernbanen gir mest effektiv drift og mest fornøyde kunder.

Kollektivtrafikken som i stor grad finansieres av fylkene, bør tilbakeføres til det offentlige. Vi ser at bedriftsøkonomiske styringsmodeller ikke er forenelig med et bredt tilbud og en offentlig finansiert kollektivtrafikk. Når konkurranse blir selve målet ser vi at det undergraver politisk styring, svekker de reisendes og ansattes sikkerhet og innflytelse. Det fører også til press på de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

 

Medbestemmelse, bedriftsdemokrati og samarbeid

Skolering og kunnskap er nøkkelord for å kunne øve innflytelse i bedriften. I bedriftenes styrer, og gjennom forhandlinger og drøftinger, vil det være avgjørende at våre tillitsvalgte innehar de nødvendige kunnskaper. Dette vil bidra til gjensidig respekt og forståelse mellom partene, som igjen vil gi våre medlemmer en bedre arbeidsplass.

Fagorganisasjonen har gjennom drøfte- og forhandlingsrett med arbeidsgiver oppnådd rettigheter og arbeidsforhold som det er avgjørende å beholde. Vi ser stadige framstøt på å forringe rettigheter, og innskrenke området med medbestemmelsesrett. Gjennom kunnskap vil en stå bedre rustet til å motstå angrep på faglige rettigheter. Her er medvirkning på egen arbeidsplass et viktig område. 

 

Arbeidsmiljø

Norsk Jernbaneforbund vil arbeide for at medlemmene har et trygt og godt arbeidsmiljø, og at de har et arbeidsmiljø som oppfyller de til enhver tid gjeldende krav, både lovmessig og i forhold til utviklingen i samfunnet ellers.

 

Fagopplæring

Flere unge må ta yrkesfaglig utdanning og fagbrev for å dekke framtidas behov for kompetent arbeidskraft. Staten, fylkene og kommunene må stille krav om flest mulig lærlingplasser, også i vilkårene for offentlige anbud. Statusen på yrkesfagene må økes. Buss- og jernbanesektoren må synliggjøres som en framtidsrettet sektor å arbeide i.

Norsk Jernbaneforbund skal bidra i alle medlemsvirksomhetene for å øke antall lærlinger, og sikre at virksomhetene tar kostnadene. Dette gjelder også tilrettelegging for at ansatte som ikke har fagbrev og ønsker videreutdanning, kan ta relevant fagbrev.

Norsk Jernbaneskole skal ha ansvar for all jernbanefaglig sikkerhetsopplæring.

 

Kompetanseheving – Etter- og videreutdanning

Den norske modellen er avhengig av høy sysselsetting, både for å finansiere velferdsstaten, opprettholde tillitsnivået og den samordnede lønnsdannelsen. Et viktig ledd for å skape faste, varige arbeidsplasser er å satse på kompetanse og inkludering. Etter- og videreutdanning må forankres i avtaleverket.

 

Særaldersgrense

Ansatte med særaldersgrense må ikke komme urimelig dårlig ut. Det er behov for at de som i dag har særaldersgrense og er tilsatt i yrker med stor belastning, og/eller hvor det er samfunnsmessige hensyn knyttet til sikkerhet og risiko, må sikres en pensjon på nivå med de som går av ved ordinær aldersgrense.

 

Avtalefestet pensjon (AFP)

Levealdersjusteringen av folketrygden gjør det nødvendig å jobbe lenger for å opprettholde en god pensjon. Mange kan ikke stå lenger i jobb, grunnet helse eller mangel på jobb. Supplerende pensjonsordninger må styrkes.

 

Mangfold og likestilling på arbeidsplassen

Norsk Jernbaneforbund vil arbeide for å bekjempe rasisme, fremmedhat og diskriminering på grunnlag av kjønn, opphav, livssyn, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne og alder.

Forbundet skal arbeide for økt forståelse for et flerkulturelt fellesskap, samt å bedre situasjonen for minoriteter på arbeidsplassen og i fagbevegelsen.

 

Agitasjon og medlemsverving

Et fagforbund er avhengig av medlemmer som støtter oppunder forbundets policy, beslutninger og valg av strategi. Styrke oppnås kun gjennom bred representasjon av de ansattes interesse. Vi må derfor sikre at vi rekrutterer medlemmer kontinuerlig, og at vi framstår som et naturlig valg for de ansatte uavhengig av utdannelse og yrke.

 

Lønnspolitikk

Den kollektive lønnsdannelsen er en bærebjelke når fagbevegelsen er under press.

Norsk Jernbaneforbund vil arbeide for å få eierskap til de tariffavtaler som skal inngås med de nye aktørene som vinner anbud i våre virksomheter. Forbundet må gjennom sin lønnspolitikk bidra til at det etableres bransjeavtaler. Forbundet må søke å påvirke forhandlingsordningen i Spekter, slik at systemet også kan ivareta bransjeoverbyggende avtaler.

Norsk Jernbaneforbunds lønnspolitikk skal sikre alle medlemmer en anstendig lønn, uansett yrke, fag eller stilling.

Det skal arbeides kontinuerlig for å øke medlemmenes lønn ved at større deler av verdiskapningen i bedriftene tilfaller de tilsatte.

Lønnsfastsettelsen i bedriftene skal baseres på kollektive avtaler. Alle lønnsendringer skal avtales mellom partene.

Norsk Jernbaneforbund vil ha som mål å kunne tilby tariffavtaler og overenskomster innenfor alle områder der vi har medlemmer. Det medfører at vi må inngå avtaler både innenfor statlig og privat virksomhet.

Norsk Jernbaneforbund ønsker å arbeide for en omforent lønnspolitikk i bedriftene, slik at flest mulig av våre lønnspolitiske standpunkter også blir bedriftenes. I dette ligger en erkjennelse av at en slik omforent lønnspolitikk vil inneholde kompromisser.

Det grunnleggende i forbundets lønnspolitikk skal være rettferdig fordeling, det skal også styrke medlemmenes økonomi og verdsette kompetanse.

 

Personalets rettigheter

Fri til å utøve tillitsverv

Norsk Jernbaneforbund vil arbeide for at de tillitsvalgtes rettigheter ikke forringes, og vil kreve tariffesting av ordninger. Forbundet skal bidra med faglig støtte og opplæring for å bedre arbeidsvilkårene for medlemmer som påtar seg tillitsverv.

Personalbillett

Norsk Jernbaneforbund vil arbeide for å beholde og etablere bestemmelser om fribillettordninger/personalbilletter på tog nasjonalt og internasjonalt, og på buss i Norge. Ordningene skal primært tariffestes eller nedfelles i særavtaler. Forbundet vil kreve videreføring av ordningen der persontogselskaper inngår en utvekslingsavtale om personalbilletter for de ansatte i selskapene. Beskatning av fribilletter skal fjernes. Der hvor personalbillett bortfaller som følge av virksomhetsoverdragelse skal den enkelte kompenseres.

Tjenestepensjon og AFP

Norsk Jernbaneforbund har som målsetning at tjenestepensjon, folketrygd og AFP-ordninger skal utgjøre 2/3 av lønn. AFP-ordningene i statlig og privat sektor må samordnes.

Norsk Jernbaneforbund vil arbeide for at arbeidsgiver skal betale premien for tjenestepensjonsordningene. Ordningene skal tariffestes.

Krav til forsikring

Norsk Jernbaneforbund vil arbeide for å inngå avtaler om lisensforsikring (loss of license) for tilsatte i yrker med sikkerhetstjeneste. Det er ikke lenger noen selvfølge at bedriftene kan tilby annet arbeid eller retrettstillinger til de som av helse-/sykdomsårsak mister sikkerhetstjeneste eller sertifikat som forhindrer dem fra å utøve sitt arbeid.

Omstillingsavtaler

Norsk Jernbaneforbund vil kreve at det inngås omstillingsavtaler i virksomheter som gjennomfører omstillinger og nedbemanninger. Forbundet skal bidra til trygghet for de som rammes, gjennom gode avtaler, juridisk bistand og personlig oppfølging.

 

Samferdselspolitikk på avveie?

Norge har en økonomisk handlefrihet som er enestående i verden. Sett i lys av at transportsektoren utgjør 30 % av CO 2 utslipp, må det satses målretta på at offentlige midler skal brukes på infrastruktur og mer miljøvennlige løsninger. I dag skjer dette i liten grad. Privat rikdom øker sterkt. Vi ser infrastruktur forfalle og bli gammeldags på grunn av for få økonomiske midler. Det politiske svaret på dette har vært å konkurranseutsette stadig flere offentlige oppgaver i en blind tro på at mekanismene i et «fritt» marked skal løse de økonomiske problemene. Denne troen er først og fremst tuftet på en ideologi som handler om å legge mest mulig av ressursene i samfunnet under privat eie og kontroll.

Det er gjennomført konkurranse på deler av jernbanenettet. Sørlandsbanen, Arendalsbanen, Dovrebanen, Nordlandsbanen, Trønderbanen, Rørosbanen, Solørbanen, Meråkerbanen og Raumabanen. Bergensbanen og Vossebanen. Jernbanedirektoratet har styrt konkurransen på en slik måte, at andre utenlandsk eide selskap har vunnet to av anbudene. Det innebærer at felleskapets midler ikke lenger benyttes til verdiskaping i eget land. Overskudd går ikke tilbake til statskassa.

Slik anbudene er innrettet er det lagt opp til produksjonsøkning. Rammen for offentlig kjøp er betydelig redusert. Togmateriell er ikke lett tilgjengelig. Økt produksjon vil fordre flere tog og flere ansatte. Samfunnsoppdraget er tonet ned, hvordan tilbudet ut til kunden vil bli på sikt er uklart. Vil det fortsatt være interessant å levere togtilbud på ulønnsomme strekninger?

Sett i lys av de uklare framtidsutsiktene vil vi fraråde videre anbudsutsetting av trafikken på Østlandet. Forskning viser at det ikke er kapasitet for gjennomføring av pakke 4 før ferdigstilling av dobbeltspor på Intercity utbygging, som er fastsatt i NTP fram til 2029.

Som en del av regjeringens Jernbanereform er Spordrift etablert for å konkurrere om oppdrag for Bane NOR, i et anbudsregime. Spordrift er i dag et datterselskap i Bane NOR som har ansvar for drift og vedlikehold av jernbanens infrastruktur. Dette er selve kjernevirksomheten til Bane NOR. Tilgang på fagarbeidere og kompetanse er helt avgjørende for å levere en tilfredsstillende kjørevei. Oppsplitting av miljøet og konkurranseutsetting er planlagt gjennomført fra 2021. Erfaringer fra Sverige og England og ikke minst Oslo Sporveiers oppsplitting for noen år siden, viser at en struktur basert på bestiller, leveranse, konkurranse og vinnere ikke bidrar til økt leveranse. Det resulterer i flere direktører, oppsplittede fagmiljøer, dårligere effektivitet og mindre penger til å utføre arbeidet ute i sporet.

Erfaring viser at de landene som har en samlet organisasjon, hvor de som bestiller og bygger ligger under samme ledelse, lykkes. Dette ser vi også i Oslo Sporveier som har reorganisert virksomheten til et selskap. Det er klart hvor ansvaret er plassert og gode ledere kjennetegnes av godt samarbeid med fagorganisasjonene. En samlet virksomhet har resultert i at Oslo Sporveier er verdensledende innenfor sitt felt.

Vi ser at Entur og Norske Tog er etablert som et forsøk på å samle ressurser i den hensikt å levere like tjenester til alle aktørene i sektoren. Selskapene kan med fordel få tildelt tydeligere rammevilkår; det er mangel på myndighet og virkemidler til å instruere operatørene til å benytte de løsningen som utvikles. Løsningene er heller ikke utviklet i tett samarbeid med brukerne. De ansattes involvering er redusert. Byråkratiet vokser og effektiviteten svekkes. Hva selskapene blir målt på er uklart i forhold til leveranser.

Vi krever:

  • At anbudsutlysninger skal stille krav til sikkerhet, kvalitet, kompetanse, arbeidsmiljø og planmessig HMS-arbeid.
  • Tariffavtaler som gjenspeiler bransjen og hindrer at lønns-, arbeids- og pensjonsordninger blir faktorer i konkurransen.
  • At alle sider ved anbudsutsetting blir dokumentert med full innsynsrett.
  • At det skal stilles likelydende krav til underleverandører, useriøse aktører og arbeidslivskriminalitet er uakseptabelt.
  • At det innføres bruk av standardkontrakter som stiller krav til antall fagarbeidere, lærlinger, norsk språk og kun et lag av underleverandører.

 

Internasjonalt arbeid

Internasjonal solidaritet har alltid vært en av bærebjelkene i arbeiderbevegelsens arbeid. Uten samarbeid over landegrensene hadde ikke arbeiderbevegelsen nådd den styrke den har i dag.

Norsk Jernbaneforbund har gjennom historien hatt et internasjonalt engasjement, som først og fremst har kommet til uttrykk gjennom økonomiske bidrag til ulike hjelpeorganisasjoner, som Norsk Folkehjelp og Redd Barna.

Norsk Jernbaneforbund skal også i framtida engasjere seg i internasjonalt solidaritetsarbeid, enten det dreier seg om støtte til demokratiseringsprosjekter, humanitære prosjekter eller faglig kamp.

Norsk Jernbaneforbund vil delta aktivt innen jernbane- og veitransportseksjonen i Nordisk transportføderasjon (NTF), Europeisk transportføderasjon (ETF) og Internasjonal transportføderasjon (ITF) for å styrke ansattes arbeidsvilkår og rettigheter i et internasjonalt, jernbanepolitisk og transportpolitisk perspektiv.

Internasjonaliseringen av kapitalen og utviklingen av informasjonssamfunnet er trekk ved samfunnsutviklingen som stiller fagbevegelsen overfor store utfordringer. For å møte disse utfordringene er det nødvendig å styrke det internasjonale samarbeidet, blant annet gjennom inngåelse av internasjonale avtaler for å hindre lønnsdumping. Stadig flere avtaler og lover som angår norsk arbeidsliv utformes og vedtas av EU. Norsk fagbevegelse må søke innflytelse og påvirkning gjennom samarbeid med faglige organisasjoner i EU-land.