UTTALELSE: Gode transportløsninger er en forutsetning for høy sysselsetting, god distriktsutvikling, verdiskaping og en bærekraftig utvikling av næringsliv og offentlig virksomhet.
Hovedprioriteringene må være en økt satsning på bane og kollektivtransport i og rundt de store byene, samt utbygging av transportsystemet mellom regioner og landsdeler. En sterk satsing på kollektive, klimavennlige transportløsninger i og rundt de store byene, samt en økt overføring av gods fra vei til sjø og bane, er en forutsetning for å kutte klimagassutslippene fra transportsektoren. En omlegging fra fossile drivstoff til fornybare drivstoff er nødvendig.
Anbud i persontransporten ivaretar ikke disse målene og må avvikles.
Luftfarten i Norge sikres best gjennom ett landsomfattende nett av lufthavner drevet etter samfinansieringsprinsippet.
Trafikkveksten som følger av befolkningsøkningen fordrer en betydelig utbygging av infrastruktur for kollektivtrafikk både på bane og veg. For å redusere privatbilismen i og rundt de store byene, må kapasiteten på kollektivtransporten økes betraktelig og nye ruter må etableres. Flere og sterkere virkemidler på tas i bruk for å få til dette. En må også satse sterkt på trafikksikringstiltak som gjør det trygt og attraktivt å gå eller være syklist, samtidig som videre utbygging på veinettet medvirker til ytterlig nedgang i antall hardt skadde og drepte i trafikken.
Et tilnærmet frislipp av drosjeløyver har ført til en kraftig overetablering i de store byene. Drosjene står stille mer enn de kjører passasjerer når de er i trafikk. Sjåførene må ofte jobbe dobbelt så lange dager enn andre arbeidstakere, for å få en lønn å leve av. Dette utgjør også en fare for både sjåfør og passasjerer. LO går derfor inn for å redusere antall løyver i de uregulerte områdene.
Vedlikehold, oppgradering og rassikring av veg- og jernbanenettet er viktig for å få til en mest mulig effektiv gods- og persontransport. Infrastrukturen må rustes opp slik at det fremmer utviklingen av næringslivet og verdiskapningen i distriktene og sentrale strøk. Videre må infrastrukturen sikre et forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte i transportsektoren. Økt standard vil også bidra til lavere drivstofforbruk per tonn/km.
Vegnettet har en sentral rolle i å knytte sammen landsdelene, og for å redusere avstandskostnader for næringslivet, Investeringer i vegnettet har derfor stor betydning for å nå overordnede målsetninger i transportpolitikken. LO mener det må legges til rette for flere større strekningsvise prosjekter for å oppnå en mer kostnadseffektiv utbygging, samt raskere fullføre utbyggingen av viktige transportkorridorer.
Det må bygges ut tilstrekkelig antall døgnhvileplasser for sjåførene i langtransport slik at de kan overholde kjøre- og hviletidsbestemmelsene under akseptable forhold, og derigjennom øke trafikksikkerheten.
IC-trianglet på Østlandet må bygges ut med dobbeltspor, og Ringeriksbanen må realiseres. Ny Oslo tunnel må utredes snarlig, med sikte på bygging for å øke kapasiteten gjennom sentrum.
LO mener det må gjennomføres nødvendige tiltak som sikrer en helhetlig og raskere gjennomføring av investeringsprosjektene. Det skal være LO koordinatorer på de store utbyggingsprosjektene
LO er imot å finansiere infrastrukturprosjekter gjennom OPS-kontrakter hvor private aktører forskutterer utbyggingen, når det offentlige i siste instans uansett må bære kostnadene til en høyere totalkostnad enn det ellers ville blitt. Forutsigbar finansiering og effektiv gjennomføring er imidlertid en forutsetning for å drive store investeringsprosjekter på en kostnadseffektiv måte. For å sikre en rask og effektiv utbygging er det en forutsetning at prosjektene fullfinansieres, og at det fastsettes en dato for ferdigstillelse. LO forventer også at det gjennomføres nødvendige tiltak for å effektivisere planprosessene, som bidrar til en raskere gjennomføring av investeringsprosjektene.
Fram til 2040 vil innenlands godstransport øke med 45 %. Det er ikke bærekraftig at denne økningen skal skje gjennom vegbasert godstransport. LO mener derfor at det må legges bedre til rett for overføring av godstransport til bane og sjø.
Kapasiteten for godstransport på bane må økes gjennom utbygging av IC-trianglet på Østlandet med dobbeltspor, samt bygging av flere og lengre krysningsspor. Ofotbanen må bygges ut med dobbeltspor for å kunne ta den forventede økningen i godstransport.
Det må bygges samlastingsterminaler (intermodale terminaler) i de store byene for å få til en sømløs overgang mellom de forskjellige transportformene. Det er særlig viktig at godsterminalen på Alnabru blir bygd ut med stor nok kapasitet for framtidige behov.
Forholdene må legges bedre til rette for å flytte godstransport fra vei til sjø ved å styrke infrastrukturen til og fra havnene. En spesialisering av havnene der noen havner utvikles som nav i transportsystemet er nødvendig for å utvikle effektive og rasjonelle omlastingshavner. Skipsflåten i Norge må fornyes og avgiftsregimet må innrettes slik at godstransport på sjø blir mer miljøvennlig og konkurransedyktig. Det må iverksettes tiltak for å oppnå dette uten å forverre konkurransesituasjonen for sjøtransporten. Næringen må, sammen med myndighetene, organisere transporttilbudet slik at det fremstår som attraktivt for vareeiere. Stad skipstunnel er et viktig prosjekt for økt sikkerhet og bedre regularitet, og LO mener byggingen skipstunnelen må startes opp snarest mulig.
Transportnæringen har omfattende problemer med sosial dumping både innen godstransport og persontransport. Utenlandske transportører utfører lovlig og ulovlig kabotasjekjøring der de utkonkurrerer norske aktører gjennom lave sjåførlønninger. Andelen utenlandske vogntog på norske veier øker. Kontroll og håndhevelse av om vogntogene er teknisk utrustet for norske forhold må styrkes. LO ønsker derfor et fremtidig restriktivt regelverk for kabotasje innen godstransport minst like strengt som i dag, og at det settes inn tilstrekkelig kontrollressurser fra myndighetenes side.
LO mener det er svært uheldig at myndighetene ikke er i stand til å få på plass et regelverk som hindrer en utradering av turbilnæringen. Kabotasjekjøring for persontransport må, i forbindelse med et grenseoverskridende transportoppdrag, begrenses til maksimalt tre innenlands oppdrag i løpet av syv dager.
Fraværet av regelverk for persontransportkabotasje har store konsekvenser for turbilnæringen, og antall busser reduseres kontinuerlig. På sikt vil dette gå utover beredskapen og føre til at det ikke er nok kapasitet til å ha buss for tog eller andre beredskapsoppdrag. Muligheten for 100 % stillinger vil også bli kraftig redusert.
LO er sterkt imot at staten gjennom jernbanepakke IV skal pålegges å konkurranseutsette persontrafikken med jernbane og åpne det innenlandske persontrafikkmarkedet for fri konkurranse.