Spekter-forhandlingene: Økt kjøpekraft og forskuttering av sykelønn

– Vi kjenner alle på at prisene stiger. Kravet om økt kjøpekraft er det viktigste for oss i Norsk Jernbaneforbund, sier forbundsleder Torfinn Håverstad.

Et av de største lønnsoppgjørene i Norge starter i dag. LO vil sikre økt kjøpekraft for medlemmene i Spekter-forhandlingene. Norsk Jernbaneforbund har flertallet av sine medlemmer i Spekter-området.

Med rundt 250.000 ansatte i sykehusene, jernbanen, Avinor, NRK, Vinmonopolet, kultursektoren og Posten, er Spekter-oppgjøret et av de største i Norge.

LO har rundt 55.000 medlemmer i disse bedriftene, og onsdag startet 1. nestleder Henriette Jevnaker de sentrale forhandlingene med motparten Spekter.

Hovedkravet fra LO er at medlemmene skal merke at de får bedre råd:

– Medlemmene våre vil ha mer igjen i lommeboka. Derfor krever vi økt kjøpekraft, sier Jevnaker.

Hun sier at det økonomiske kravet vil være i tråd med frontfagsrammen, som ble et tillegg på 4,4 prosent. Her ble det også gitt et eget tillegg til de som regnes som lavtlønte, og det vil LO også ha for de det gjelder i Spekter-området.

Krever forskuttering

I forhandlingene onsdag skal LO og Spekter bli enige om de felles bestemmelsene som gjelder alle de flere hundre virksomhetene i Spekter. I etterkant skal det gjennomføres lokale forhandlingene i alle virksomhetene.

Kravet om forskuttering av sykepenger, som frontfaget fikk innfridd, tas med også til Spekter-oppgjøret.

– Det er et viktig krav for medlemmene i bedrifter som ikke forskutterer. Det er noe vi mener skal gjelde i hele Spekter, sier Jevnaker.

Et annet punkt forhandlingene skal avklare, er fristene for de lokale forhandlingene.

Flere krav.

LO tar med seg flere krav inn i de sentrale forhandlingene. Blant annet vil LO ha en gjennomgang av hvordan alle virksomhetene i Spekter er gruppert i 13 områder, og krever flytting og innplassering av enkeltbedrifter.

LO vil ha Spekter med på et mer systematisk arbeid for å fremme likestilling og diskriminering. Det handler både om heltidskultur, likelønn og mangfold på alle nivåer ute på arbeidsplassene.

– Dette er et arbeid vi må ha høye ambisjoner for, og jeg er sikker på at Spekter deler denne ambisjonen med oss. Vi må jobbe systematisk og dedikert for å få resultater, og den beste måten å få fart på arbeidet er forpliktende formuleringer i tariffavtalen, sier Jevnaker.

LO vil også ha bedre rammer for kompetanseutvikling og etter- og videreutdanning:

– Vi har krav nytta til kompetanseheving, og kompensasjon for dette. Vi mener vi har felles interesser i dette, og i tiden framover trenger Spekters virksomheter å videreutdanne de ansatte de allerede har for å møte behovene og arbeidskraftmangelen vi vet kommer, sier forhandlingslederen.

Om Spekter-oppgjøret:

• LO har 55 000 medlemmer i virksomheter med Spekter som arbeidsgiverorganisasjon.
• De største gruppene er innenfor helse, samferdsel og kultur, og LO-forbundene har medlemmer på rundt 170 virksomheter.
• En fellesnevner for virksomhetene i Spekter-området er at de ofte er statlig eid eller statlig finansiert, samtidig som stadig flere private virksomheter kommer til.
• Tariffavtalene i Spekter er delt i to: 
• En felles del (A-delen) som gjelder alle virksomheter, og en lokal del som er unik for hver enkelt virksomhet (B-delen).
• I tariffoppgjøret forhandles først A-delen mellom LO og Spekter. Den regulerer det som blir likt for alle virksomheter. I etterkant forhandles også en sentral del for sykehus og helseforetak, som kun gjelder for disse (A1 og A2).
• I de sentrale forhandlingene settes også fristene for lokale forhandlinger.
• Om partene lokalt ikke blir enige i forhandlinger, er neste steg bistandsforhandlinger. Dette skjer sammen med LO og Spekter.
• Om disse ikke fører fram, er neste steg Fase 3-forhandlinger, som skjer mellom LO og Spekter.
• Om Fase 3-forhandlingene ikke fører til enighet, går oppgjøret til mekling, som kan ende med streik om partene ikke blir enige.