Når alt ikke kan løses – og noen likevel må ta valgene

Alle våre medlemmer kjenner fortsatt på dyrtid. At sjokoladen er blitt luksus. At kaffen kan koste mer enn den smaker. At drivstoff er blitt dyrere. At rentene spiser av den økonomiske friheten vår. Dette er noe av bakteppet når vi går inn i årets lønnsoppgjør. Jeg ønsker derfor å rette oppmerksomheten mot alle våre 400 tillitsvalgte i Norsk Jernbaneforbund. Mange av disse står nå midt oppe i en krevende oppgave. Nemlig å håndtere alle gode krav, forventninger og håp. Og det i en situasjon som vi alle vet: det er ikke penger til alt.

Når ønskene er mange, og de økonomiske rammene er stramme, finnes det ingen enkle løsninger. Å prioritere betyr i praksis å si ja til noe – og nei til noe annet. Det er i slike situasjoner jeg kjenner mest på respekten for rollen de tillitsvalgte har. For lønnsoppgjør er aldri bare tall og prosenter. Det er virkelige mennesker, virkelige behov – og vanskelige valg. Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Lønnsoppgjør er ingen «walk in the park». Det er tøffe tak som det kan være tøft å stå i. Spesielt fordi du vet at det betyr mye for medlemmene. At noen blir skuffet. At noen ikke føler seg sett.

Men det er nettopp her tillitsvalgtrollen viser sin verdi. Å bruke et lite handlingsrom best mulig. Å sikre rettferdig fordeling, selv når rammene er satt av andre. Å ta ansvar for helheten – også når det koster. Det krever mot. Det krever ryddighet. Og det krever ærlighet – både overfor medlemmene og overfor seg selv.

Som tillitsvalgte forvalter de noe av det viktigste vi har: tillit. Den tilliten bygges ikke bare når vi får gjennomslag, men også når vi forklarer hvorfor ikke alt lot seg gjøre. Jeg håper flest mulig av våre medlemmer ser at dere tillitsvalgte har gjort jobben grundig, redelig og med medlemmenes beste som utgangspunkt.

Tillitsvalgte forhandler ikke i et vakuum. På den andre siden av bordet sitter arbeidsgivere med sine prioriteringer, sine krav og sitt ansvar. I den norske modellen er det nettopp møtet mellom disse interessene som skal føre fram til løsninger som faktisk fungerer over tid.

Det betyr at vi skal være tydelige og løsningsorienterte. De beste resultatene får vi når vi klarer å stå fast på det som er viktig for medlemmene – samtidig som vi evner å finne løsninger sammen med arbeidsgiver. Det er krevende. Men det er også styrken i modellen vår. Bare sånn blir vi best sammen.

Å være tillitsvalgt er ikke å være ettergivende. Det er å være både bølle og bestevenn. Å vite når fanene skal heises – og når det er nødvendig å holde organisasjonen samlet. Den balansen har NJF stått i siden 1892. Og den står de tillitsvalgte i nå.

Gi gjerne en klapp på skuldra eller en klem til de som må ta valgene når ikke alt kan løses.

Torfinn Håverstad, forbundsleder