Det brukes mot oss at det er umusikalsk å streike når Covid 19 herjer, at vi bidrar til at en vanskelig hverdag blir mer komplisert, det vises til at helsepersonell ikke kommer seg på jobb. Dette medfører ikke riktighet.
– Alt vi ber om er at en lovlig avtalt tariffavtale skal følges, sier Forbundsleder Jane Brekkhus Sæthre under streikemarkeringen på Youngstorget.
 
 
BUSSTREIK: Forbundsleder Jane Brekkhus Sæthre holder appell på Youngstorget
 
 
Vi har respekt for Covid 19 og smittevern, mister vi kontrollen kan det sette mye ut av spill. Vi finner oss ikke i at vår kamp for å bedre vilkåra og høyne respekten for bussjåføryrket, skal settes opp mot annen elendighet, for å gi oss dårlig samvittighet.
 
Vi følger spillereglene.
 
Vi følger spillereglene for streik ved tariffoppgjør til punkt og prikke. De 4 forbundene står sammen, denne streiken handler kun om å gi bussjåførene den lønna vi har avtalt. Bussbransjeavtalen sikrer likebehandling av alle, nettopp derfor er det så viktig at vi er tro mot den. For å komme videre må vi enes om et tillegg og en plan for å lukke etterslepet. Motparten bruker en retorikk som ikke anerkjenner det vi er enige om.
 
Jeg har disse dagene vært vitne til et samhold og en kampånd som gir energi og kunnskap til å stoppe denne urimeligheten. Det er en moden kamp. Vi har nådd en grense for fleksibilitet, ring og spring, lave stillingsbrøker og lange arbeidsdager. Etter 25 år med anbud i kollektivtrafikken er bunnen nådd for sjåførene, mens direktørene har lønnsfest, dere! Vi snakker om sjefer som tar ut 8-10 ganger høyere lønn enn de de leder, er det greit.
 
Lønna må stå i forhold til ansvar.
 
Vi er helt avhengige av at også unge mennesker velger sjåfør yrket framover. Det krever at yrket må få hevet status og at lønns og arbeidsvilkår må stå i forhold til ansvar og krav til leveranse. Trenden er færre fulle og faste stillinger, og flere lave stillingsbrøker og delte dagsverk. Den som kommer i banken med en tilkallingsvikar kontrakt får ikke huslån.
 
Arbeidsgivernes arroganse.
 
Økte forskjeller mellom de som jobber i 1.linje og direktørnivå og ikke minst arbeidsgivernes arroganse, svekker respekten for partssamarbeidet. Dette går på tilliten løs, og er ikke norsk arbeidsliv verdig. Vi snakker om en regulert bransje, hvor de ansatte er organisert. Vi har et felles ansvar for å rydde opp i dette.
 
Kampen fortsetter!