Togrøveriet har startet. Høyre og Frp presser Bane Nor som en sitron og tar kvelertak på NSB. Allerede nå ser vi at innbyggernes togtilbud ikke er førstevalget i regjeringens satsing. Vedlikeholdet av skinner og signalanlegg bremses, mens direktørlønninger dobles. Høyre og Frp har allerede øst ut penger tilsvarende seks nye togsett på konsulenter og byråkrati.
Bane Nor fikk 800 millioner mindre enn beregnet i 2017. Penger jernbanen er i skrikende behov for. Bane Nor må kutte budsjettene og si opp fagfolk på jernbanen. Vedlikeholdet blir skadelidende. Høyre og Frp parerer med at det aldri har det vært brukt mer penger på jernbanen. Men pengene brukes feil. Hva hjelper det å pøse på med milliarder hvis pengene går til byråkrati og konsulenter, framfor passasjerene. Hva hjelper det innbyggerne at private kan fylle sparegrisen med skattepenger, når togene ikke går i rute.
Høyre og Frps jernbanereform gir en dyrere og dårligere jernbane. Jernbanen vil splittes opp, privatiseres og selges stykkevis og delt. Privatisering av jernbanen beriker private aktører med innbyggernes skattepenger. Høyre og Frp moderniserer ikke jernbanen. De prøver ut samme oppskrift andre land har mislyktes med. Moderniseringen regjeringen snakker om er gammelt tankegods i ny språkdrakt. Fine ord gir ikke bedre jernbane. Da trengs fagfolk.
Feil oppskrift.
Jernbanereformen er ingen endelig oppskrift på framtidens jernbane i Norge. Høyre og Frps tanker for jernbanen beskriver en retning. Når konsekvensen ikke er beskrevet, og modellen ikke endelig klarlagt, fremstår meldingen som en blankofullmakt på å eksperimentere med jernbanens framtid.
Mye arbeid gjenstår, derfor finner LO, Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund det uforsvarlig å si nei til å utrede konsekvensene.
Fra stortingsmeldingen:
«Forslagene til reform av jernbanesektoren er omfattende og vil ta tid å gjennomføre. I det følgende omtales de viktigste kvalitative og kvantitative effektene regjeringen antar vil kunne realiseres som en følge av reformen»
Endelig modell for struktur er ikke valgt. Regjeringen bruker ordet antar og har som mål. Reformen er dermed en fullmakt for endring, men ingen fasit. Da bortsett fra at antagelser om mer konkurranse og tilrettelegging for privatisering skal gi en bedre jernbane. Forskning bekrefter ikke dette resultatet. Reformens virkning for jernbanen er derfor uklart.
Jernbanereformen er et hastearbeid fra Regjeringen, og skal hastebehandles uten at noen oversikt over konsekvenser for kunder, ansatte og sikkerheten.
Fra stortingsmeldingen:
«Forslagene vil medføre en betydelig omlegging av jernbanesektoren, og de strukturelle endringene er sentrale og må komme først. Reformgrepene åpner også for mer konkurranse, med mål om større kundefokus, større dynamikk og mer effektiv utnyttelse av ressursene. Imidlertid vil det være behov for vedvarende utvikling av organisering av jernbanen i Norge også etter at reformen er vedtatt og implementert, bl.a. når det gjelder videreutvikling av konkurransen om å kjøre tog og forholdet mellom staten og regionale aktører»
De landene som lykkes, er de som bruker penger på jernbanen. Du får ikke bedre jernbane ved å omorganisere. Vi er for endringer. Men vi er imot privatisering. Vi er imot å splitte opp. Oppsplitting fører til dyrere og dårligere jernbane. Det setter hele jernbanen i spill.
Fra stortingsmeldingen:
«Regjeringen har i denne meldingen ikke vurdert hvordan jernbanenettet bør utvikles i årene som kommer. Jernbanereformen omhandler heller ikke utbygging eller nedlegginger av jernbanestrekninger eller endringer i togtilbud. Dette er vurderinger som i første rekke må gjøres som ledd i NTP-arbeidet»
Dette underbygger at reformen ikke er ferdig, men en fullmakt på endringer ingen vet konsekvensene av. Ei heller regjeringen: Derimot en ideologisk tro på at privatisering og konkurranse løser problemene på jernbanen:
Fra stortingsmeldingen:
«Drivkraften for reformen er at togbrukerne skal få bedre togtilbud»
Det er uklart hva som vil oppnås med reformen. Avsnittet «kvantitative effekter» inneholder ikke et eneste tall. Det antas at en vil kunne få økonomiske gevinster innen utbygging.
Fra stortingsmeldingen:
«Et persontogmarked preget av aktiv konkurranse på sporet, hvor ulike togselskaper identifiserer behov i markedet, søker om ruteleier og etablerer et (lønnsomt) togtilbud er en ideell situasjon. Med dagens infrastruktur, markedsforhold og relativt beskjedne trafikkgrunnlag»
Det er uklart om det kan oppstå gevinster for brukerne fra en slik reform, og det er fare for at økt byråkrati spiser opp mulige effektiviseringsgevinster som kan høstes gjennom oppsplitting og anbudskonkurranse. En så stor reform som her foreslås burde vært langt grundigere analysert og vurdert. Slik det hittil har vært presentert, plukker en elementer fra forskjellige inspirasjonskilder, uten en samlet analyse av virkninger for ansatte, de reisende og samfunnet.
Vi ber om å få konsekvensene på bordet. Sikre at jernbanen går en god framtid i møte. Alt for mye står på spill. Skal vi virkelig gjennomføre den største reformen på jernbanen på 100 år, basert på ideer og antagelser. Uten konsekvensutredninger og sikkerhetsanalyser.
Meldingen er på 37/38 sider, hvorav svært lite om konsekvenser beskrives. Kunden skal få bedre jernbane. Driften skal bli mer effektiv. Når vi vet at flere forskningsrapporter konkluderer med at oppsplitting og privatisering ikke fører til en mer effektiv jernbane, blir dermed konklusjonene i meldingen å regne som en påstand.
