I jernbanereformen gjøres det klart at NSB må gi fra seg alt materiell og alle eiendommer. Flytoget beholder sitt, og får dermed et kraftig konkurransefortrinn. Det naturlige hadde vært å likestille NSB og Flytoget. Er det egentlig konkurranse regjeringen legger opp til?
«Regjeringen legger opp til at det norske togmarkedet blir delt opp i anslagsvis seks til åtte trafikkpakker. Hovedsakelig kommer pakkene til å dekke ulike geografiske områder. Første konkurranse gjennomføres når Jernbanedirektoratet er etablert, etter planen i 2016/2017. Det legges da opp til å lyse ut anbudskonkurranse om å drive persontogtilbudet på Sørlandet/i Stavangerregionen.»
I Stortingsmeldingen legges det opp til at konkurranseutsetting og privatisering skal igangsettes så snart som mulig. Regjeringen poengterer at de ønsker like konkurransevilkår på jernbanen:
Regjeringens Pressekonferanse 11.5:
«For å legge til rette for konkurranse på like vilkår, flyttes verksteder, togmateriell, verkstedselskap og salgs- og distribusjonsløsninger ut av NSB AS. Disse innsatsfaktorene vil legges til virksomheter underlagt statlig styring.»
Regjeringens pressekonferanse 11.5:
«Det åpnes for at Flytoget AS selv kan bestemme om de vil delta i kommende konkurranser om trafikkpakker. Som en konsekvens av at statlige selskaper ikke skal gis særfordeler på jernbanenettet, legger regjeringen opp til å konkurranseutsette tilbringertjenesten til Oslo lufthavn som Flytoget i dag driver»
Kun flytoget, som besitter eget nedbetalt materiell, og har supertog, kan trolig vinne denne anbudskonkurransen. NSB må i så fall leie tilbake sine egne tog. Hvilken leiepris regjeringen har tenkt på vet ingen. Men konkurranse er det ikke. Derimot konkurransevridning. Eller «enevelde». Regjeringen skal bestemme BÅDE reglene og HVEM som får konkurrere. Jernbanereformen skisserer ikke fri konkurranse om kundene.
Regjeringens pressekonferanse 11.5:
«I meldingen tas det ikke stilling til om staten skal selge seg ut av Flytoget. Dette spørsmålet kommer regjeringen tilbake til senere»
Regjeringen har tidligere tatt til orde for å selge Flytoget. Ved å «ribbe» NSB, og favorisere Flytoget, kan det være at Regjeringen «Sminker» Flytoget for salg.
Staten dekket investeringene til Flytoget da det ble etablert. Det vil si at skattebetalerne finansierte suksessen Regjeringen fremhever. Gjelden på 9 milliarder ble ettergitt av staten i år 2000. Uten dekningen av gjelden, ville aldri Flytoget vært en økonomisk suksess. (Strekningen Oslo S–Gardermoen utgjorde ca. 7 milliarder kroner. Gardermoen-Eidsvoll ca. 2 milliarder)
Da Flytoget fikk status som datterselskap under NSB i 2000 var gjelden til det nye selskapet ca. 1,3 milliarder kroner (i stedet for 10,3 milliarder). I 2003 ble Flytoget skilt helt ut fra NSB. Staten økte egenkapitalen med 300 millioner kroner i forbindelse med etablering av Flytoget AS. Dette for at selskapet skulle ha muskler nok til å betale restgjelden. I praksis hadde det ikke vært mulig for flytoget å drive med overskudd uten sletting av gjeld. Skattebetalerne har betalt for Flytogets suksess. (Flytoget betalte i perioden 2003 til 2011 370 millioner i skatt og utbytte) Småpenger i forhold til hva de fikk i «Startbonus». Driftsresultat i 2013 var på 338 millioner.
Nå ligger skinnegangen i statlige Jernbaneverkets hender, men Flytogets fikk uansett en flying start. Og løftes av regjeringen med rette. Samfunnet og de ansatte har gjort Flytoget til en suksess. Ikke regjeringen. Ikke fri konkurranse. Likevel skal NSB senkes. Alt på konkurransens alter.
