Regjeringen snakker hele tiden om konkurranse. Visste du at jernbanereformen ikke gir deg flere tog å velge mellom? Regjeringens svar på konkurranse, er å la utenlandske selskaper få monopol på å kjøre tog i Norge. Den eneste konkurransen regjeringen legger opp til er hjelpe andre lands statlige jernbane til å ta knekken på NSB.
Konkurranse og privatisering betyr ikke valgfrihet for kundene. Regjeringens jernbanereform lar deg ikke velge mellom tog. Staten velger nemlig hvilket selskap du skal få kjøre, og det selskapet får monopol på strekninger. Konkurransen vil gjøre drift av persontrafikken dyrere, fordi stordriftsfordeler går tapt og kostnader til administrasjon og byråkrati vil øke.
Regjeringen vil splitte opp jernbanen i 12 til 15 selskaper. Det har vært prøvd før, og virker ikke. Derfor bygger regjeringen opp et stort byråkrati for å styre. Det blir ikke mer eller bedre jernbane av byråkrati. Regjeringen går stikk motsatt retning av gode jernbanenasjoner. LO, Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund vil samle jernbanen i ett sterkt selskap; NSB Holding. Vi vet at tog og skinner lager en god jernbane. Ikke byråkrati.
Forsinkelsene skyldes feil på spor og signaler, ikke togselskapene. 70 prosent av forsinkelsene skyldes infrastruktur. Oppsplitting av NSB og flere togselskaper vil ikke løse de grunnleggende problemene på norsk jernbane, nemlig mangel på investeringer i materiell, spor og signalanlegg.
Persontrafikken på norske skinner er bedriftsøkonomisk ulønnsom og finansieres av offentlige kjøp. Billettinntektene dekker i gjennomsnitt omtrent halvparten av de reelle kostnadene for togtilbudet. Staten dekker resten, og kjøper i dag denne tjenesten direkte av NSB for 3 milliarder kroner.
Det det i virkeligheten skal konkurreres om på jernbanen er ikke kunder, men skattebetalernes penger. NSB Persontog hadde i fjor et overskudd på 659 millioner kroner og Flytoget et overskudd på 253 millioner. Dette er penger som går tilbake til staten som utbytte, og som tilbakeføres til jernbanen.
Det er overskuddet av offentlig kjøp private togselskap og andre lands statlige togselskaper vil jakte på. Fordi de i liten grad vil kunne påvirke inntektene, vil løsningen være å kutte kostnadene for å maksimere utbyttet. Det vil føre til et massivt press på ansattes lønns- og arbeidsvilkår og ikke minst pensjoner for 10 000 jernbaneansatte.
Konkurranse og oppsplitting kan også svekke jernbanen, fordi det vil innebære et tap av jernbanens store styrke, nemlig stordriftsfordelene. NSB frakter årlig 60 millioner passasjerreiser. I Storbritannia omfatter hver konkurranseutsatt franchise i snitt 67 millioner passasjerreiser i året, altså mer enn det NSB har totalt.
Jernbanereformen kan derfor vise seg å skape nye problemer, i stedet for å løse de som faktisk finnes. Skal dette drives gjennom av regjeringen, bør den i det minste sikre seg at konsekvensene er skikkelig utredet og presentert. Ikke minst for sikkerheten og reformens virkning for jernbanen på lang sikt.
NSB og Jernbaneverket er pålagt å bruke mer tid på risikoanalyser av interne omorganiseringer enn det regjeringen har tenkt å bruke på å endre hele jernbanen.
Fra meldingen:
«Sektoren må ivareta hensynet til sikkerhet og beredskap minst like godt som i dag»
På jernbanen er sikkerhet vesentlig. Jo flere operatører og aktører, jo mer komplisert. Utredning av sikkerhet vesentlig. Modeller må konsekvensutredes, for å kunne oppdage svakheter i utredninger. Brukes på alt. Hvorfor ikke jernbane? Dette er en kritisk samfunnsstruktur.
Regjeringens pressekonferanse 11.05.2015:
«Fremdriften må tilpasses hensynet til sikkerheten»
Regjeringen peker selv på sikkerheten, men har ikke tatt seg tid til å utrede. Vi vet ikke konsekvenser for sikkerheten med oppsplitting og mange togselskaper. Ei heller ved fullstendig ny organisering. Endret organisasjon kan gi store utslag på sikkerhet. På fire uker er det tilnærmet umulig å oppfylle utrede konsekvensene for sikkerheten.
