Regjeringen skryter av de ansatte, og sier de er jernbanens viktigste ressurs. Men regjeringen beskytter de ikke de ansatte. regjeringen beskytter de private aktørene. Regjeringen har lovet at ansattes rettigheter ikke skal forringes. Vi ser at det er en bløff.
Ansattes rettigheter er under angrep. Pensjoner svekkes. Medbestemmelse svekkes. Tillitsvalgte blir gisler i et hardkjør mot konkurranseutsetting og privatisering. Private selskaper vil dumpe lønn og pensjoner, for å skumme mest mulig av fløten. I enhver privatisering taper de ansatte lønn, pensjon og vilkår. Det er ansattes betingelser som avgjør overskuddet på sikt. Jo dårligere lønn og vilkår, jo høyere overskudd. Dette blir veldig tydelig i NSB. Regjeringen tømmer selskapet for verdier. NSB kan ende opp som et bemanningsbyrå til slutt. Og vil kutte i rettigheter, for i det hele tatt å kunne være med på anbudsracet.
Regjeringen bruker ansatte for å framskynde reformen. Høyres Linda Hofstad Helleland sier regjeringen ekspressbehandler jernbanereformen av hensyn til de ansatte (VG Nett 13.05.2015):
«…Regjeringen varslet allerede for 18 måneder siden at det ville komme en jernbanereform. Vi mener at behandlingstiden er fullt ut forsvarlig. Av hensyn til de flere tusen arbeidstagere i jernbanesektoren som nå skal inn i denne omstillingen, er et bedre at avklaringen kommer nå før sommeren, enn at de må vente til nærmere jul»
Regjeringen skyver de ansatte foran seg, for å skape et inntrykk av at det haster, og at de ansatte ønsker fortgang. De 10.000 ansatte på sin side har et helt annet syn: Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund har ingen hast, og vil utrede konsekvenser av reformen, framfor hastesaken i Stortinget, 11. og 15. juni 2015.
Fra meldingen:
«Regjeringen vil at jernbanesektoren skal være attraktiv både for ansatte og leverandører. For ansatte betyr dette ordnede arbeidsforhold, kon kurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår og mulig heter til utvikling og læring. For leverandører betyr det forutsigbarhet, åpenhet om fremtidige behov, like konkurransevilkår og tydelig ansvars og oppgavefordeling i sektoren.»
Det er et sjansespill å omorganisere 10.000 ansatte på fire uker, uten å utrede konsekvensene eller involvere de ansatte. Å sette i gang en slik endring på så kort tid, med så store konsekvenser dette kan gi, er ikke god personalhåndtering. Vi ser nå at reformen går så fort fram, at det er vanskelig å holde oversikt. Konsulenter leies inn for gigantbeløp for å holde tempoet oppe.
Regjeringens pressekonferanse 11.05.2015:
«De ansatte er den viktigste ressursen for å få til en vellykket omstilling i jernbanesektoren. Regjeringen vil legge vekt på en inkluderende og forutsigbar prosess for de ansatte. De ansattes organisasjoner er informert om gjennomføringen av reformen og reformens hovedretning. Arbeidstakerorganisasjonene vil bli hørt når tiltakene i reformen skal fylles med konkret innhold.»
De ansatte ble informert samme dag som Jernbanereformen ble lagt fram. Dette kan ikke kalles en inkluderende og forutsigbar prosess. Under pressekonferansen snakket regjeringen opp betydningen av samarbeidet med de ansatte, og man kunne få inntrykk av at «alle ansatte» fikk beholde jobben. Meldingen sier noe annet.
Fra meldingen:
«Flere av tiltakene som foreslås gjennomført, innebærer at eierskap til hele selskap flyttes fra en statlig virksomhet (ev. statlig eid selskap) til en annen.»
I meldingen legges det ikke skjul på at ansatte må belage seg på å bli kastet rundt på, eller bli privatisert.
Fra meldingen:
«Omstruktureringsforslagene som presenteres i denne meldingen innebærer at mange av sektorens ansatte vil oppleve endringer på arbeidsgiversiden, enten ved at oppgaver flyttes til annen arbeidsgiver, at arbeidsgiver får annen tilknytningsform til staten eller at arbeidsgiver får ny eier.»
Videre kommer det fram at ansattes organisasjoner skal bli hørt når reformen skal FYLLES MED KONKRET INNHOLD. Med det menes antagelig når reformen er vedtatt, og oppsplittingen begynner.
Regjeringens pressekonferanse 11.05.2015:
«For de allerede eksisterende statlig eide selskapene legger regjeringen ikke opp til endringer i pensjonsordningene som er etablert i hvert selskap.»
I meldingen kommer det klart fram at dette er opp til selskapene selv.
Fra meldingen:
«For de allerede eksisterende statlig eide selskapene legger regjeringen ikke opp til endringer i pensjonsordningene som er etablert i hvert selskap. Dette betyr at det fremdeles vil være opp til selskapene selv å beslutte hvilken pensjonsordning som skal gjelde for selskapets ansatte. Som omtalt over, tas det sikte på å skille ut selskaper innen drift og vedlikehold fra infrastrukturforetaket på et senere tidspunkt. Disse selskapene skal på sikt konkurrere med aktører i privat sektor. Disse selskapenes pensjonsordning må derfor fastsettes av selskapene selv, på grunnlag av en vurdering av hva som er hensiktsmessig ut fra det enkelte selskaps situasjon.»
Videre at pensjonsordningen lukkes, og at nyansatte skal over på innskudd.
Fra meldingen:
«Statseide foretak kan søke om medlemskap i Statens pensjonskasse (SPK). Regjeringen legger opp til at infrastrukturforetaket søker om medlemskap i SPK. For de som i dag er statsansatt og som vil bli overført til infrastrukturforetaket, innebærer dette at pensjonsopptjeningen fortsetter uavbrutt på de vilkår som tilbys gjennom SPK. Det legges i denne forbindelse opp til en «lukket ordning» som kun omfatter de som overføres til foretaket. For medarbeidere som ansettes etter at foretaket er opprettet, vil det bli etablert en egen pensjonsordning utenfor SPK.»
Regjeringen gir inntrykk av at ansatte skal få beholde sine rettigheter ved omorganiseringen. Men i et punkt i meldingen er ordlyden tvetydig.
Fra meldingen:
«Det fastslås at de ansatte beholder sine rettigheter ved virksomhetsoverdragelse, dersom virksomheten etter konkurranse blir drevet med samme type transportmiddel som før.»
Det kan stilles spørsmålstegn ved hva Regjeringen mener her. I meldingen legges det opp til at selskapene som vinner anbud kan velge eget materiell, framfor å «leie» fra staten. Hvis selskapene velger å bruke eget materiell, kan trolig dette tolkes til at ansatte IKKE beholder sine rettigheter.
Regjeringens pressekonferanse 11.05.2015:
«De ansatte skal også gis anledning til å delta i innføringen»
Nok en gang gis det inntrykk av at ansatte skal få delta, men det kan også tolkes til at dette gjelder etter at vedtakene er gjort.
Regjeringen la fram stortingsmeldingen en dag etter pressekonferansen. Dette førte til at det ble umulig å ettergå regjeringens utspill før etter halvannen dag. Hva som faktisk står i stortingsmeldingen, og hva som ble sagt under framleggingen for presse og folk flest, spriker.
Regjeringen sier:
«Målet er ikke å spare penger ved å la togselskaper konkurrere på lavest mulig lønn og pensjon»
I Stortingsmeldingen står det svart på hvitt at det er opp til selskapene å avgjøre.
Etter framleggingen forteller statsråd Kjetil-Solvik Olsen følgende til ABC-nyheter:
«Jeg tror at NSB kommer til å være den store, dominerende aktøren også om ti år i Norge. Jeg tror Flytoget vil ha en større rolle. Men jeg tror du vil få et NSB som vil ha en fagforening som mener at kunden er viktig og ikke noe bare å kimse av.»
«Det er bare å se på forskjellen mellom NSBs linjer og Flytoget. Folk har et helt annet inntrykk av Flytoget. Det handler om kultur, det handler om kunderettet fokus. Der får du en bra konkurranse. Det å operere i en monopolsituasjon, betyr at du tar kunden for gitt.»
NSB, og jernbanen forøvrig, er stolte, lojale og kunnskapsrike. Flytoget har faktisk også monopol. Og alle nye selskap regjeringen vil ha inn, får også monopol. Dermed har vi en regjering som sier de vil modernisere jernbanen. Samtidig snakker de opp en aktør, og snakker ned en annen. Det å ha en øverste eier og sjef med den holdningen er ikke moderne. Fagforeningene er dessuten den samme i Flytoget og NSB. Så hvordan fagforeningen i Flytoget har kundefokus, men ikke NSB, undrer vi i LO, Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund oss over.
De ansatte på jernbanen. Det være seg Flytoget, NSB konsernet, Bane Nor og andre, jobber hver dag og natt. Hele året, for å få kunder og gods fra A til B. Ansatte på jernbanen er stolte av jobben sin. Stolte av jernbanen. Stolte av alt de får til, med manglende bevilgninger.
Regjeringen viser i jernbanereformen at konkurranseutsetting, anbud og privatisering er viktigere enn ansattes rettigheter. Regjeringen tror at privatisering løser alt for jernbanen, selv om forskning viser det motsatte. Innbyggerne og ansatte betaler prisen.
