Kvalitet 2018-02-05T13:18:23+00:00

Tallgrunnlaget jernbanereformen er svakt. Avsnittet «kvantitative effekter» inneholder ikke et eneste tall. Det kun antas at en vil kunne få økonomiske gevinster innen utbygging og drift.

Jernbanereformer vektlegger privatisering, oppsplitting og konkurranseutsetting. Mens kjerneproblemet er dårlige spor, signalanlegg, kjøreledninger og annen infrastruktur.

Regjeringens forslag lener seg på markedsmekanismer. Det er uklart om det kan oppstå gevinster for kundene fra en slik reform, og det er fare for at økt byråkrati spiser opp mulige effektiviseringsgevinster som kan høstes gjennom oppsplitting og anbudskonkurranse.

En så stor reform som her foreslås burde vært langt grundigere analysert og vurdert. Slik det hittil har vært presentert, plukker en elementer fra forskjellige inspirasjonskilder, uten en samlet analyse av virkninger for ansatte, de reisende og samfunnet.

Regjeringen mener reformen vil gi følgende gevinster:

Fra meldingen:

«Det nye infrastrukturforetaket vil produsere ruteleier og oppetid for togselskapene. I den nye modellen vil kvaliteten på disse tjenestene påvirke foretakets inntekter. Kjørevegsavgift og ytelsesordning (se boks) vil legge press på infrastrukturenheten til å tilby en infrastruktur med tilfredsstillende standard og en forutsigbar trafikkavvikling. En ny inntektsmodell med overføring av midler fra staten til infrastrukturforetaket vil også kunne belønne foretaket dersom det leverer tjenester som forutsatt og tilsvarende redusere betalingen noe til foretaket dersom tjenestene ikke er som forutsatt.»

Det ligger i dette at dersom infrastrukturen svikter, vil selskapet tape penger. I så fall kan det bli enda lavere investeringer. For at insentivet skal virke forutsetter det at regjeringen reduserer bevilgningene når infrastrukturen svikter. Det er ikke sikkert at slike ordninger fører til bedre infrastruktur og bedre service.

Erfaringer fra andre land viser at det er de som bruker mest penger på jernbanens som lykkes, og at driftsformer forklarer mindre av suksessen. Samlet styring av jernbanen gir mest effektiv drift, og mest fornøyde kunder. Norges bruk av offentlig midler på jernbanen er under halvparten av det europeiske gjennomsnittet, og ligger 35 prosent under det europeiske snittet for investeringer i jernbane.

LO, LO Stat, Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund mener derfor at det må satses betydelige ressurser på jernbanen, for sikre en fortsatt vekst i person- og godsmarkedet, samt gjøre jernbanen til et attraktivt og godt alternativ til privatbil i og rundt byene.

Samordning mellom de som bevilger penger, de som bygger jernbane, de som kjører togene og publikums behov er nøkkelen. I tillegg er økonomiske midler over tid er oppskriften for at jernbanen til å bli framtidens transportvinner.

Følg og delta på sosiale medier
med hashtag #jernbanereformen