«Kommende generasjoner må få muligheten til å skape en god jernbane i Norge, uten tvangstrøyer fra EU»

Jane Brekkhus Sæthre, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund (NJF).

«Vi kan ikke overlate sikkerheten og kvaliteten for våre tog til byråkratiet i EU»

Rolf Ringdal, forbundsleder i Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF)



EUs jernbanepakke 4 fratar norske folkevalgte kontrollen over norsk jernbane. 

Å ta stilling til jernbanepakken handler ikke om å være for eller imot regjeringens jernbanereform, privatisering eller konkurranseutsetting av persontransporten. Det handler om hvem vi mener skal ha råderett over jernbanen vår. Om at norske folkevalgte ikke må frasi seg kontrollen over jernbanen. Om at norske folkevalgte skal bestemme organisering og sikkerhet på jernbanen. Ikke underlegges EU-organer der Norge ikke har innflytelse. 

Det er langt fra norske distrikter til Oslo, men mye lenger til Brussel. Lar vi EU styre jernbanepolitikken vår, blir det mye vanskeligere for næringsliv og befolkning i norske lokalsamfunn å bli hørt i jernbanesaker som angår dem. Vi mener norske folkevalgte skal bestemme. Det er Jernbanepakke Norge.

Respekt for norske folkevalgte.

EUs jernbanepakke setter EUs byråkrater foran norske folkevalgte. Et nei til EUs jernbanepakke 4 handler om respekt for det norske demokratiet, og for at norske folkevalgte skal kunne bestemme over jernbanen i Norge. Det handler om respekt for EØS-avtalen, gjennom å ta den på alvor og bruke reservasjonsretten som ligger i den.

Til sist handler det om respekt for befolkningen og togpassasjerene, som skal oppleve at politikerne tar dem på alvor og har handlingsrom til å ta grep dersom ikke organiseringen og sikkerheten på jernbanen er god nok. Stortingsflertallet kan stemme nei til pakken, eller deler av den, og dermed reservere Norge mot å la EU styre jernbanepolitikken vår.

Regjeringen har allerede vedtatt jernbanereformen. Å vedta EUs jernbanepakke 4 er derfor ikke nødvendig, men vil låse norske folkevalgte til denne måten å organisere jernbanen på for all framtid. Da vil det bli umulig å for de folkevalgte å endre på hvordan jernbanen organiseres på i dag, selv om 90 prosent av velgerne og alle politikerne på Stortinget skulle ønske det.





EU tar over for norske domstoler.

ERA er EUs jernbanebyrå, European Union Agency for Railways. ERA får i jernbanepakke 4 tilført nye oppgaver og myndighet. 

I følge forordningen skal klager på ERAs vedtak behandles i en klagenemnd. Vedtak i nemda vil være bindende for ERA. Vedtak truffet av ERA, kan bringes inn for EU-domstolen. For Norge vil dette bety at:

  • Vedtaksmyndighet overføres fra Statens jernbanetilsyn til ERA.
  • Klagemyndighet overføres fra Samferdselsdepartementet til ERAs klagenemnd.
  • Domstolsmyndighet overføres fra norske domstoler til EU-domstolen.

Overføring av forvaltningsmyndighet fra norske forvaltningsorganer til EU-organer, i tillegg til overføring av domstolsmyndighet fra norske domstoler til EU-domstolen kan være konstitusjonelt utfordrende. Samferdselsdepartementet uttaler selv at drøfting av forholdet til Grunnloven er relevant. 

Nytt jernbanesikkerhetsdirektiv.

Det skal innføres et felles europeisk sikkerhetssertifikat for jernbaneforetak. Sertifikatet skal utstedes av ERA (EUs jernbanebyrå) og vil være gyldig i hele EU/EØS. EU vil begrense Norges mulighet til å fastsette nye nasjonale regler for jernbanen. 

I følge jernbanepakken skal ERA få myndighet til å godkjenne jernbanekjøretøy som skal brukes i flere land. Norge kan ikke da nekte et togsett fra Spania å kjøre på norske skinner, uansett årstid.

ERA skal få myndighet til å forhåndsgodkjenne tekniske løsninger langs sporet for det felleseuropeiske signalstyringssystemet ERTMS. Det betyr at Norge ikke kan si nei til sikkerhetsutsyr, selv om Norge mener det ikke er egnet for norske forhold.

Staten Jernbanetilsyn mister makt.

Et ja til jernbanepakke 4 innebærer at EUs jernbanebyrå ERA får overført myndighet fra Jernbanetilsynet. Dette gjelder for utstedelse av felles sikkerhetssertifikat og godkjenning til å bringe togmateriell i omsetning. Dersom godkjenningene kun skal gjelde i Norge, kan jernbaneforetaket som søker selv velge om de vil søke hos Jernbanetilsynet eller ERA.

Norge mister innflytelse.

Norge har kun observatørstatus i ERA. Mens EØS-systemet legger opp til at slik myndighetsoverføring skal gå via overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen, blir Statens jernbanetilsyn her direkte underlagt et EU-organ.

Statens Jernbanetilsyn tolker kravene ut fra norske forhold. Hvordan de ansatte i ERA, fra sitt kontor i Frankrike, vil tolke de samme kravene, vet vi ikke.





Fjerner muligheten til norske sikkerhetskrav.

Norge er et land med hardt klima og bratte stigninger. Europeiske sikkerhetskrav på jernbanen kan ta utgangspunkt i helt andre forhold, og er ikke nødvendigvis tilpasset norske jernbanestrekninger. 

Et ja til jernbanepakke 4 kan innskrenke stortingsflertallets mulighet til å vedta norske sikkerhetsregler for jernbanen vår. Dersom norske folkevalgte ønsker å vedta strengere sikkerhetskrav, må disse godkjennes av ERA. Dersom ERA tolker det dithen at sikkerhetskravene vil begrense konkurransen, kan de kreve at en demokratisk vedtatt norsk forskrift oppheves.

Setter EØS-avtalens legitimitet i fare.

Dersom norske folkevalgte gjennom et ja til Jernbanepakke 4 gir fra seg kontrollen over organisering og sikkerhet på norsk jernbane, vil det kunne øke den folkelige motstanden mot EØS-avtalen, og sette hele avtalen i fare.

At et knapt stortingsflertall skal kunne binde opp norsk politikk på et så sentralt område som vår egen infrastruktur, for all overskuelig framtid, er i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper. Kritikken mot EØS-avtalen er økende. Mange ser på avtalen som udemokratisk, fordi vi tvinges til å innføre alle direktiver og forordninger som kommer fra EU, uten at vi får være med på å utforme dem.

Bruk reservasjonsretten.

Å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen til å si nei til EUs jernbanepakke 4, vil styrke tilliten og legitimiteten til avtalen. Sier vi nei til jernbanepakken, kan vi gå i dialog med EU om en bedre og mer demokratisk løsning på hvordan vi på en best mulig måte for passasjerene kan sikre samarbeid om jernbanen i Europa.



Lover som allerede er innført/endret som en følge av tilknytningen til EØS/EU:

Jernbanepakke 1 (1990) (Norge -96):

  • Skille mellom infrastrukturforvalter og operatør – tilrettelegging for konkurranse om- og på sporet. Norsk jernbane blir delt i Jernbaneverket og NSB.

Jernbanepakke 2 (2007):

  • Direktiv om full liberalisering av godstrafikken
  • Direktiv om arbeidstid for lokførere ved grenseoverskridende kjøring

Jernbanepakke 3 (2009):

  • Direktiv om full liberalisering av grenseoverskridende Persontrafikk.      
  • Direktiv om sertifisering av lokomotivførere

Revisjon av Jernbanepakke 1 (2012):

  • Ytterligere obligatorisk oppsplitting av de ”gamle” jernbaneselskapene
  • Pålagt adgang for nye selskaper til verksteder og terminaler
  • Andre enn togselskaper kan søke om ruteleier (godstrafikken)


Med jernbanepakkene har følgende lover kommet med:

  • Jernbaneloven
  • Jernbaneundersøkelsesloven
  • Infrastrukturregisterforskriften
  • CSM-RA forskriften
  • CSM-CST forskriften
  • CST forskriften
  • Modulforskriften
  • CSM CA-for sikkerhetsgodkjenning
  • CSM CA-for sikkerhetsertifikat
  • NVR-forskriften
  • Forskrift om referansedokument for krav til kjøretøy på det nasjonale jernbanenettet.
  • ERATV-forskriften
  • Forskrift for typesamsvarserklæring
  • ECM-forskriften
  • Førerforskriften
  • Jernbaneforskriften
  • Jernbanepassasjerrettighetsforskriften
  • Lisensforskriften
  • Overvåkningsforskriften
  • Samtrafikkforskriften
  • Sikkerhetsstyringsforskriften
  • Jernbaneundersøkelsesforskrfiten
  • Varslings- og rapporteringsforskriften
  • ADR/RID-forskriften 
  • + 10 såkalte TSI-er (teknisk spesifikasjon)


Norske lover/forskrifter på jernbane:

  • Transport av farlig gods
  • Sikringsforskriften
  • Opplæringsforskriften
  • Jernbaneinfrastrukturloven
  • Jernbaneansvarsloven
  • Fråholdsforskriften
  • Kjøretøysforskriften
  • Togframføringsforskriften (vil borte fra. 1.6.2019. Erstattes med TSI-OPE (Teknisk spesifikasjon for interoperabilitet for operasjon)
  • ERTMS-Togframføringsforskriften (vil borte fra. 1.6.2019, Erstattes med TSI-OPE (Teknisk spesifikasjon for interoperabilitet for operasjon)