«Vi kan ikke overlate sikkerheten og kvaliteten til byråkratiet i EU»

Rolf Ringdal, forbundsleder i Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF)

«Kommende generasjoner må få muligheten til å skape en god jernbane i Norge, uten tvangstrøyer fra EU»

Jane Brekkhus Sæthre, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund (NJF)

Jane Brekkhus Sæthre, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund.

Jane Brekkhus Sæthre, forbundsleder i Norsk Jernbaneforbund.

Torsdag 10. oktober stopper togtrafikken i to timer mellom klokken 12.00 og 14.00. Norsk Lokomotivmannsforbund (NLF) og Norsk Jernbaneforbund (NJF) går til politisk streik mot innføring av EUs fjerde jernbanepakke. Samtidig blir det demonstrasjoner i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, samt markeringer over store deler av landet. 

– Regjeringen vil avdemokratisere jernbanen, blant landets viktigste infrastruktur. Dette har ingenting med modernisering å gjøre, sier Jane Brekkhus Sæthre. 

– Regjeringen vil flytte makta til EU, og gjøre anbud, konkurranseutsetting og privatisering obligatorisk på jernbanen for all framtid, Rolf Ringdal.

Skal behandles i Stortinget.

Stortinget skal i år behandle EUs fjerde jernbanepakke. Sier Stortinget ja, blir Norge pålagt å avgi suverenitet over egen jernbane, Statens Jernbanetilsyn blir avskiltet og Norge må innføre EUs jernbanepolitikk til evig tid, utenfor Stortingets kontroll.

– Vi ønsker en moderne jernbane med demokratisk styring, hvor det ligger til rette for en økt trafikk av passasjerer og gods, både nasjonalt og ikke minst på tvers av landegrensene. Vi krever råderett over egen jernbane og at framtidas generasjoner sjøl skal bestemme over jernbanen vår. Vi sier ja til toget som framtidas transportmiddel, og nei til EUs fjerde jernbanepakke, sier Jane Brekkhus Sæthre.

Fratar Norge råderetten over egen jernbane.

Å ta stilling til EUs jernbanepakke handler ikke om å være for eller imot jernbanereformen, privatisering eller konkurranseutsetting. Det handler om hvem vi mener skal ha råderett over jernbanen vår i framtiden. Det handler om at norske folkevalgte skal bestemme organisering og sikkerhet på jernbanen, ikke underlegges EU der Norge ikke har innflytelse.

– Vi merker oss at samferdselsminister Jon Georg Dale oppsummerer oppsplittingen på jernbanen som vellykket fire måneder før et eneste tog har forlatt stasjonen i den første anbudspakka. Andre vil nok ha et mer saklig behov for en evaluering av de kommende anbudene, og må da ha råderett til å kunne gjøre endringer. Det blir meningsløst hvis norske folkevalgte mister mulighet til å avgjøre hvordan norsk jernbane skal organiseres for framtida, sier Rolf Ringdal.

EUs fjerde jernbanepakke er ikke nødvendig.

Regjeringen har allerede vedtatt jernbanereformen. Å vedta EUs jernbanepakke er derfor ikke nødvendig, men vil låse norske folkevalgte til denne måten å organisere jernbanen på for all framtid. Da vil det bli umulig å for de folkevalgte å endre på hvordan jernbanen organiseres på i dag, selv om 90 prosent av velgerne og alle politikerne på Stortinget skulle ønske det.

– Og, norsk jernbane har hatt grensekryssende tog i over hundre år, og har hatt samtrafikk med felles personell som krysser grensen før EUs jernbanepakker oppsto. EUs fjerde jernbanepakke er derfor helt unødvendig for å sikre tog over grensene, understreker Rolf Ringdal.

Bruk reservasjonsretten.

Et ja til EUs jernbanepakke setter EUs byråkrater foran norske folkevalgte. Et nei handler om respekt for det norske demokratiet og for EØS-avtalen. Til sist handler det om respekt for befolkningen og togpassasjerene. Norske folkevalgte må ha mulighet til å ta grep, dersom organiseringen og sikkerheten ikke er god nok. EUs fjerde jernbanepakke er ikke tilpasset Norge. Stortinget kan stemme nei til pakken, og dermed reservere Norge mot å la EU styre jernbanen vår for all framtid.

Rolf Ringdal, forbundsleder i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Rolf Ringdal, forbundsleder i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Fakta om EUs fjerde jernbanepakke

  • EUs fjerde jernbanepakke vil frata Norge råderett over egen jernbane
  • EUs fjerde jernbanepakke vil gjøre anbud, privatisering og konkurranse innen persontrafikken på jernbanen obligatorisk. En evaluering av de kommende anbudene blir meningsløs da norske folkevalgte mister mulighet til å avgjøre.
  • EUs fjerde jernbanepakke fratar norsk råderett over sikkerhetsbestemmelser på jernbanen
  • EUs fjerde jernbanepakke flytter myndigheten til å gi sikkerhetssertifikat til togselskaper fra Statens Jernbanetilsyn til EU-myndigheten ERA. ERAs mål er å fjerne sikkerhetskrav fra lover og forskrifter og overføre ansvaret til den enkelte bedrift.
  • EUs fjerde jernbanepakke fratar norske myndigheter og norsk jernbane styringen over krav til kompetansen til jernbaneansatte

EU tar over for norske domstoler.

ERA er EUs jernbanebyrå, European Union Agency for Railways. ERA får i jernbanepakken tilført nye oppgaver og myndighet. Ifølge EU skal klager på ERAs vedtak behandles i en klagenemnd. Vedtak i nemda vil være bindende for ERA. Vedtak truffet av ERA, kan bringes inn for EU-domstolen. For Norge vil dette bety at:

  • Vedtaksmyndighet overføres fra Statens jernbanetilsyn til ERA.
  • Klagemyndighet overføres fra Samferdselsdepartementet til ERAs klagenemnd.
  • Domstolsmyndighet overføres fra norske domstoler til EU-domstolen.

Overføring av forvaltningsmyndighet fra norske forvaltningsorganer direkte til EU-organer, i tillegg til overføring av domstolsmyndighet fra norske domstoler til EU-domstolen, er juridisk og konstitusjonelt svært omstridt. Samferdselsdepartementet uttaler selv at drøfting av forholdet til Grunnloven er relevant. 

Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund krever nasjonal kontroll over sikkerheten på jernbanen i Norge.

Fjerner muligheten til norske sikkerhetskrav.

Norge er et land med hardt klima, bratte stigninger og få strekninger med dobbeltspor. Europeiske sikkerhetskrav er ikke nødvendigvis tilpasset norske jernbanestrekninger. 

I løpet av de siste to årene har ERA redusert antallet nasjonale regler i medlemslanda fra ca. 14.000 til 1200. ERA skal «begrense medlemsstatenes mulighet for å vedta nye nasjonale forskrifter». Et ja til EUs fjerde jernbanepakke innskrenker stortingsflertallets mulighet til å vedta norske sikkerhetsregler for jernbanen vår.

Dersom norske folkevalgte likevel ønsker å vedta strengere sikkerhetskrav, må disse godkjennes av ERA. Dersom ERA tolker det dithen at sikkerhetskravene vil begrense konkurransen eller er «overflødige», kan EU-kommisjonen kreve at en demokratisk vedtatt norsk forskrift oppheves.

Staten Jernbanetilsyn mister makt.

Et ja til jernbanepakken innebærer at EUs jernbanebyrå ERA får overført myndighet fra Jernbanetilsynet. Dette gjelder for utstedelse av felles sikkerhetssertifikat og godkjenning av togmateriell. Dersom godkjenningene kun skal gjelde i Norge, kan togselskapene velge om de vil at Jernbanetilsynet eller ERA utsteder sertifikatet. Søknaden må uansett gå gjennom ERA-portalen.

Ifølge jernbanepakken skal ERA få myndighet til å godkjenne jernbanekjøretøy som skal brukes i flere land. Norge kan ikke da nekte et togsett fra Spania å kjøre på norske skinner.

ERA skal få myndighet til å forhåndsgodkjenne tekniske løsninger langs sporet, for det felleseuropeiske signalstyringssystemet ERTMS. Det betyr at Norge ikke kan si nei til sikkerhetsutsyr, selv om Norge mener det ikke er egnet for norske forhold.

Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund krever felles nasjonalt regelverk for opplæring, bemanning og kompetanse på jernbanen i Norge.

Kompetanse skal avgjøres av selskapene.

EUs fjerde jernbanepakke gjør at Norge mister muligheter til nasjonal kontroll og krav til kompetansen til jernbaneansatte.

EUs fjerde jernbanepakke flytter myndighet til å gi sikkerhetssertifikat, opplæring og bemanningsnormer til togselskaper og fra Statens Jernbanetilsyn til EU. Samtidig vet vi at EUs mål er å fjerne sikkerhetskrav fra lover og forskrifter og overføre ansvaret til den enkelte bedrift i et fritt marked.

I praksis betyr dette at togselskapene selv bestemmer hvor mye kompetanse ansatte skal ha. Tilbudet til passasjerene, sikkerheten og ikke minst de ansattes rettigheter kan komme i annen rekke.

Norge mister innflytelse.

Norge får kun observatørstatus i EUs jernbanebyrå ERA. Mens EØS-systemet bygger på at myndighetsoverføring skal gå via overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen, blir Statens jernbanetilsyn her direkte underlagt et EU-organ der Norge ikke er medlem.

Statens Jernbanetilsyn tolker kravene ut fra norske forhold. Hvordan de ansatte i ERA, fra sitt kontor i Frankrike, vil tolke de samme kravene, vet vi ikke.

Setter EØS-avtalens legitimitet i fare.

At et knapt stortingsflertall skal kunne binde opp norsk politikk på et så sentralt område som vår egen infrastruktur, for all overskuelig framtid, er i strid med grunnleggende demokratiske prinsipper. Kritikken mot EØS-avtalen er økende. Mange ser på avtalen som udemokratisk, fordi vi tvinges til å innføre alle direktiver og forordninger som kommer fra EU, uten at vi får være med på å utforme dem.

Dersom norske folkevalgte gjennom et ja til EUs fjerde Jernbanepakke gir fra seg kontrollen over organisering og sikkerhet på norsk jernbane, vil det kunne øke den folkelige motstanden mot EØS-avtalen, og sette hele avtalen i fare. Hvis man i ettertid vil reversere konsekvensene av jernbanepakka, må hele avtalen sies opp.

 

Lover som allerede er innført/endret som en følge av tilknytningen til EØS/EU:

Jernbanepakke 1 (1990) (Norge -96):

  • Skille mellom infrastrukturforvalter og operatør – tilrettelegging for konkurranse om- og på sporet. Norsk jernbane blir delt i Jernbaneverket og NSB.

Jernbanepakke 2 (2007):

  • Direktiv om full liberalisering av godstrafikken
  • Direktiv om arbeidstid for lokførere ved grenseoverskridende kjøring

Jernbanepakke 3 (2009):

  • Direktiv om full liberalisering av grenseoverskridende Persontrafikk.      
  • Direktiv om sertifisering av lokomotivførere

Revisjon av Jernbanepakke 1 (2012):

  • Ytterligere obligatorisk oppsplitting av de ”gamle” jernbaneselskapene
  • Pålagt adgang for nye selskaper til verksteder og terminaler
  • Andre enn togselskaper kan søke om ruteleier (godstrafikken)

Med jernbanepakkene har følgende lover kommet med:

  • Jernbaneloven
  • Jernbaneundersøkelsesloven
  • Infrastrukturregisterforskriften
  • CSM-RA forskriften
  • CSM-CST forskriften
  • CST forskriften
  • Modulforskriften
  • CSM CA-for sikkerhetsgodkjenning
  • CSM CA-for sikkerhetsertifikat
  • NVR-forskriften
  • Forskrift om referansedokument for krav til kjøretøy på det nasjonale jernbanenettet.
  • ERATV-forskriften
  • Forskrift for typesamsvarserklæring
  • ECM-forskriften
  • Førerforskriften
  • Jernbaneforskriften
  • Jernbanepassasjerrettighetsforskriften
  • Lisensforskriften
  • Overvåkningsforskriften
  • Samtrafikkforskriften
  • Sikkerhetsstyringsforskriften
  • Jernbaneundersøkelsesforskrfiten
  • Varslings- og rapporteringsforskriften
  • ADR/RID-forskriften 
  • + 10 såkalte TSI-er (teknisk spesifikasjon)

Norske lover/forskrifter på jernbane:

  • Transport av farlig gods
  • Sikringsforskriften
  • Opplæringsforskriften
  • Jernbaneinfrastrukturloven
  • Jernbaneansvarsloven
  • Fråholdsforskriften
  • Kjøretøysforskriften
  • Togframføringsforskriften (vil borte fra. 1.6.2019. Erstattes med TSI-OPE (Teknisk spesifikasjon for interoperabilitet for operasjon)
  • ERTMS-Togframføringsforskriften (vil borte fra. 1.6.2019, Erstattes med TSI-OPE (Teknisk spesifikasjon for interoperabilitet for operasjon)