NAVO blir ”verstinger”

- Når tar med potten som er avsatt til lokale forhandlinger per 1. september, er vi godt fornøyd med hva vi oppnådde i kroner og øre på vegne av de ansatte i Jernbaneverket ved dette statsoppgjøret, sier forbundsleder Ove Dalsheim.

Dalsheim framhever også viktigheten av at man klarte å slå tilbake angrepet på fellesbestemmelsene og arbeidstidsbestemmelsene.
– Staten trakk tilbake sitt utspill, og det ser vi som en viktig seier, sier forbundslederen, som forteller at det i stedet ble litt pluss på lørdags- og søndagstilleggene samt på hvilende vakter.

NAVO versting?
Dalsheim påpeker at NAVO-bedriftene bør merke seg at staten som arbeidsgiver valgte å trekke angrepene på fellesbestemmelsene og arbeidstidsbestemmelsene. Også i Nettbuss, som er en NAVO-bedrift, valgte arbeidsgiver å gå bort fra lignende krav om å svekke avtaleverket på disse områdene. – Dermed står NAVO igjen som verstinger. Flertallet av NSB-selskapene har havnet i mekling fordi arbeidsgiversiden insisterer på å svekke avtaleverket som omhandler overtid, turnusarbeid og nattarbeid, sier forbundsleder Ove Dalsheim.

Rekordstor pott – I utgangspunktet var vi ikke fornøyd med et generelt tillegg på 7.500 kroner. Når vi likevel valgte å stemme ja, var det helheten i oppgjøret som var avgjørende, ikke minst at vi fikk en rekordstor pott avsatt til høstens lokale forhandlinger, sier forbundsleder Ove Dalsheim.

Til det lokale oppgjøret per 1. september er det avsatt en pott på 2 prosent, som for Jernbaneverket tilsvarer ca. 20 millioner kroner. Det ville utgjøre ca. 6.500 kroner per ansatt, dersom midlene ble fordelt pro rata. – At det ble avsatt mer til lokale enn til sentrale forhandlinger er en fordel for våre medlemmer, ettersom vi har lite gjennomgående stillinger, sier Dalsheim.

Forbundet hadde krevd at lånerammen til Statens Pensjonskasse ble økt til 750.000 kroner, og dette kravet ble innfridd.

Den øvre grensen for å få medregna tillegg på B-taballensom pensjonsgrunnlag, er økt fra 62 til 70, uten at det har gått på bekostning av den nederste satsen på regulativet.

Resultatet av statsoppgjøret er en kombinasjon av prosentvise tillegg og kronetillegg. De lavest lønte, til og med lønnstrinn 29, får 7.500 kroner, som utgjør en prosentvis lønnsøkning fra 4,9 til 3,2, der de laveste lønte får størst prosentvis uttelling. Over lønnstrinn 30 utgjør tillegget 3,1 prosent.

Resultatet har en ramme på 5,5 prosent, som er omtrent 1,5 prosent under de krav som Jernbaneforbundets nettokrav.

njf 2.05.02