Levende historie

Norsk Jernbanemuseum oppfordrer både nåværende og tidligere ansatte ved jernbanen til å skrive ned sine beretninger. Noen av erindringene kommer på trykk i årboken.

– Mange har opplevd et langt og interessant liv ved jernbanen i en tid med stor teknisk utvikling og til dels store omstillinger, skriver Thor Bjerke i Jernbanemuseets årbok for 2004. Bjerke er førstekonsulent ved museet og har ansvaret for samlingen av foto og gjenstander.

Også for 50 år siden var det en tilsvarende minneinnsamling. Den gang var det mange som fulgte oppfordringen, og sendte inn sine beretninger. Men fra de første 100 årene kom det kun historier fra menn! Nå håper museet at også kvinner vil sette seg ned og skrive.

Fristen er satt til 30. april 2005. Alle som sender sine bidrag til Hamar blir med i en loddtrekning, der gevinsten er en kopi av en gammel stasjonsbjelle.

Mangfold. De beretningene som kom inn ved 100-årsjubileet er veldig forskjellige, men dokumenterer oppvekst og arbeid ved jernbanen, og gir ettertiden verdifull kunnskap om miljøet og utfordringene i hverdagen. Blant annet forteller én ansatt om den spente stemningen i tiden rundt unionsoppløsningen i 1905: ”Vi skulde forestille linjeutbedring, men var under militær instruks med en officer som befalingsmann. Dette foregikk om natten hele sommeren igjennem, men vi kom bra fra det.”

Lars Haugland var født i 1873, ble ansatt i 1895, og jobbet som snekker på Jærbanen. Der opplevde han en stasjonsmester som også var handelsmann, og klarte å kombinere de to oppgavene. Han hadde fått flagg, samt instruks for når det skulle brukes, men heiste det også når det var fisk å få kjøpt. ”Når folk så flagget sa de at enten har Kong Oscar fødselsdag, eller så er det kommen brisling,” fortalte Lars Haugland i 1954.

AV: ØYSTEIN BRÅTHEN

njf 12.11.04